KRONIKK: Bygger vi baderom unødvendig kostbart, på grunnet alle krav som ligger i TEK 17 og FFV-normer? Eller oppstår byggefeil og lekkasjer fordi utførende håndverker ikke kan jobben godt nok? Jeg mener fornuften snart må innta baderommet.
Av Bjørn Stensli,
daglig leder i Funksjonell VVS
Rørleggeren skal selvsagt sørge at baderom bygges fagmessig og med kvalitetsmessig gode produkter, sikre for tetthet i vegger hvor er det renner mest vann. Og hvor er det? Dusjområdet selvsagt. Så hvorfor denne overdrevne membranbruken på alle veggene i badet? Alt dette «membranhysteriet» fører dessuten til at 90 prosent av baderom blir bygget med fliser på alle vegger og gulv. Min erfaring er at mange kunder ønsket alternative inntrykk på vegger utenfor dusjsonen.
Trenger ikke gulvfall utenfor dusjområdet
Leste derfor med interesse på vvsaktuelt.no kronikken Hemmer TEK17 kvalitet og innovasjon i rørbransjen?, hvor Grohe Norge og Oslo VVS Senter løftet frem problemstillinger rundt normer og særnorske krav. Her var det interessant å registrere at Tyskland, et land vi avgjort burde kunne sammenligne oss med, ikke har krav til tettesjikt på vegger andre steder enn i selve dusj/våtsonen.
Agder lagmannsrett kom tidligere i år med en fellende dom på dette med bruksvann vs lekkasjevann på gulvet. Jeg kunne ikke vært mer enig! Vi trenger ikke gulvfall utenfor dusjområdet på bad. Dette kan vi ivareta med oppkant på 15 mm på membran mot terskel ved dør.
Under salg av boliger i Norge, kommer det inn en takstperson, som må forholde seg til gjeldende TEK 17-regler. Altså de samme reglene jeg – og flere med meg – mener det bør lettes noe på. Dersom det gis en svak TG, knyttet til manglende fall på utsiden av området for bruksvann, eller grensesnitt for membraner på vegger, er jeg ikke i tvil; Heretter bruker jeg dommen fra Agder Lagmannsrett for alt den er verdt! Gulvfall på utsiden av dusjområdet er ikke påkrevd.
Hvor er logikken?
Når man ser på hvordan Fagrådet for våtrom har delt baderommet i våtsoner, kan man like gjerne «bake inn» alle vegger med membraner. Og hva med våtsone 0,5 meter på utsiden av klosett og servanter? Hvor er logikken? Det er vel ingen som søler så mye rundt toalett eller vask? Da bruker man i tilfelle baderommet helt feil. Det vi i stedet oppnår er å fordyre kundens baderom betraktelig.
Etter at jeg har holdt på med renovering av baderom i 32 år, og vært i faget siden 1981, mener jeg vi håndverkere må vite hva vi skal satse på – og jobbe med. Men det er på tide å lette på krav på visse områder av baderomsbygging. Det må bygges baderom av bedrifter med fagkompetanse. Og det er utrolig mange gode bedrifter her ute. Håndverkere må slutte med å gjøre oppdrag de ikke er gode på.
Estetikk, kvalitet og opplevelse
Baderomstrender endrer seg stadig, som alt annet. 60×60 fliser er nå like vanlig som 20×20 fliser var for ikke mange år siden. Hvordan vil egentlig kundene ha sine baderom? Så klart skal det være tett, det er en «no-brainer». Men kunder ønsker seg også estetikk, opplevelse, bra løsninger i et baderom de skal ha glede av i 20-30 år. Baderom kan med andre ord ikke bygges som vi gjorde før, etter min mening.
Det er også utfordringer med storformat fliser og fall på gulv, utenfor nedslagsfeltet for dusjvann. Litt avgjørende er selvsagt hvor i rommet dusjen blir plassert. Men dersom fall med storformat fliser mot slukrenne i dusj skal bli estetisk pent, kan ikke fall i gulvet snues. Da løftes fugen opp. Det blir som å trå på en «kvist». (Kan jo dele 60×60 flis i trekanter og justere dette). Humoristisk sagt kan dette da bli rene «Gaudi museum» i Barcelona..
Det er en mengde varianter av badekar på markedet i dag. Hvordan blir utseende dersom frittstående badekar med kappe skal justeres etter fall? Ikke vakkert. Da ser man spranget ned mot gulvet. Og om man bygger badekaret inn med fliser, ser man jo at flisene har forskjellige høyder.
Lekkasjevann treffer til slutt sluket
Det er etter min mening ingen «vannutfordringer» rundt klosett og servant. Heller ikke med badekar. (Om man da ikke velger å dusje stående i badekaret. Da blir det som en dusjvegg).
Jeg ser for meg følgende endringer for legging av gulv på baderom:
• Senke gulv i dusjområdet med min 10mm
• Fall mot slukrenne på 1:100, gjerne 1:50 om man ønsker.
• Flatt fall på utsiden av dusjområdet, med oppkant membran mot dørterskel på min. 15mm
• Om man ønsker, gjerne mer nedsenk og høyere oppkant mot dør.
Bruksvann ledes til sluk, og det vannet som eventuelt kommer på utsiden tørker man opp. Det er ikke noe mer vann som kommer ut der, enn om man skulle åpne slagdører eller gå våt ut av dusjen! Skulle det oppstå vannlekkasje, vil gulvet på utsiden selvsagt få vann på seg, men det er jo tett. Og oppkant mot terskel som er tett, gjør jo at lekkasjevann til slutt treffer sluket, og ikke renne ut av døren. Dusjveggen er da plassert slik at nedsenk i dusj har åpning under dusjvegger, dersom veggen står slått ut. Sluket skal så klart være åpent uten hindringer. Man må forvalte sitt eget baderom. Hvis ikke, så er det jo brukerfeil.
Hva er lekkasjevann i et baderom?
Jeg tror det ikke er mange som opplever lekkasje fra trykkrør i baderom, om rørleggeren har utført jobben riktig, og det er benyttet gode og trygge rørprodukter og materialer. Hva da om fordelerskap for rør-i-rør skulle lekke? Det er jo heller ingen stor utfordring, Sintefs lekkasjevann fra fordelerskap krav er vel cirka 0,25 l/s, mens sluk tar unna 0.5 til 0.8l/s.
Gulvsluk under badekar mener jeg også er unødvendig, når det er sluk ellers i baderommet. Når innbygningsbadekar bygges inn med våtromsplater/fliser er det uansett sjelden forbruker rengjør gulvsluket under badekaret. Dette selv om det er satt inspeksjonsluke rett ved. Man kan jo koble vannlåsen fra badekarets bunnventil direkte inn på avløprørsystemet i boligen, noe som for øvrig blir mye gjort i Europa. 50mm avløpsrør benyttes i gulvet.
Det gjør det også lettere å montere dusjkar/dusjbunner eller badekar i bad når gulvet kan være i vater, uten fall. Dusjkar har lokalt fall i produktet. Gunstig er det at dusjkar/dusjbunner har bunnventil med integrert vannlås, som er enkelt tilgjengelig med rengjøring fra topp. Jeg synes det er synd ikke disse produktene brukes i Norge, på grunn av de nevnte særnorske krav til gulvfall.
Dimensjoner på avløpsstørrelser frem til sluk
Hva med dimensjoner på avløpsstørrelser frem til sluk? Her sliter vi noen ganger, med kravet om at hovedsluk på baderom må ha 75mm dimensjon. Men jeg har blitt fortalt at flere sluk med mindre dimensjoner tar jo unna tilnærmet likt med vann per sekund. Denne utfordringen er jo der eksisterende baderom renoveres, og kunder ønsker andre «design» på baderommene sine enn det de har før renovering. Kanskje ønsker de forflytning av dusjområdet til et mer egnet sted. Skal man da inn med 75mm rør og sluk, bygger dette så mye mer i høyde at gulvet på baderom blir en del høyere. Og høyden fra tilstøtende rom overskrider kravet på 25mm helt klart. Dette kravet om 25mm høyde fra tilstøtende rom sliter man jo allerede med, der man renoverer eksisterende baderom. (litt ut fra type bolig man jobber i).
Dokumentasjon, innbygning og faget
Angående byggemelding av baderom ved bytte av sluk; da man bryter branncelle. Men hvorfor skal det være en byggesak? Det burde holdt med en innsendt dokumentasjon på utført slukbytte, siden man har lukket igjen med samme kvalitet eller bedre? (Selvsagt med riktig understøp og produkt som passer for oppdraget).
Ta bilder av baderomsjobben! Jeg mener bilder er mer illustrerende enn ord. Ta bilder av alt man gjør og lever FDV på produkter man benytter. På sluk, rørvalg, armaturer, innbygningssisterne, membraner og øvrige benyttede produkter.
Til slutt: Særnorske varianter som innbygningssisterner og innbygningsdusjarmaturer bør løftes opp som et eget fagtema i bransjen vår. Trenger vi all dobbelsikkerhet på kvalitetsprodukter som er laget for innbygning? Det er ikke komplisert å bygge gode og tilstrekkelig robuste våtrom, dersom de ulike fagene holder seg til det de kan.
