Oslo Lufthavn Gardermoen tar miljøutfordringen på alvor. Både snø og kloakk utnyttes som energikilder; snø har vi jo vanligvis nok av i Norge. Varme fra kloakkanleggene i nordre deler av Ullensaker, Nannestad og på Oslo Lufthavn gjenvinnes og brukes til oppvarming av terminalen. Dermed utnytter man på en genial måte lokale forhold.
COWI er inne med svært mange fagområder, med hovedvekt på energi og miljø, VVS-fag, PA, IKT, brann akustikk, og renovasjon samt prosjektledelse. Den nye terminalen oppføres som to tilbygg på til sammen cirka 120 000 kvadratmeter. Det blir en ny pir og et nytt sentralbygg for innsjekking og bagasjeutlevering med 34 nye skranker. Prosjektet har en totalramme på over 13 MRD NOK. Byggherren er ambisiøs og ønsker å redusere energibruken i den nye bygningsmassen med halvparten av det man har i eksisterende bygningsmasse. For å møte dette kravet må prosjekteringsteamet utnytte lokale forhold maksimalt.
Prosjektleder i COWI Frode Fjelstad forteller at utfordringene løses gjennom fire hovedtiltak:
1. – Isolasjonstykkelsen er lik i vegger og tak. En rund takform er mer energiøkonomisk.
2. – Vi lager et ventilasjonsanlegg som gjenvinner 85 % av energien i bygget.
3. – Vi stiller krav som er med på å utvikle nye glasstyper som både holder kulda ute om vinteren og sollyset ute om sommeren.
4. – Vi utvikler et snøkjølesystem med en maksimumskapasitet på 90 000 kubikkmeter snø som benyttes i fjernkjølesystemet om sommeren, sier Fjelstad.
COWIs spesialist på energi og varmepumpeteknologi, Geir Eggen, mener at miljø- og energiløsningene er unike og peker på to innovative løsninger relatert til dette temaet:
SNØKJØLING
– Snøen fra rullebaner og flyplassområdene samles om vinteren i et stort snølager formet som et basseng. For at snøen skal bevares lengst mulig, isoleres snølaget med cirka 10 cm flis. Lageret har en kapasitet på 90 000 kubikkmeter snø og utgjør en estimert energimengde på 3 GWh. Dimensjonerende kjøleeffekt er på 5 MW. Kjølekilden er smeltevann fra snølageret som dreneres fra bunnen og pumpes gjennom veksleren for kjøling av fjernkjølevannet.
Det oppvarmede smeltevannet pumpes tilbake til snølageret, der varmen avgis ved smelting av snøen. Dette enkle kjøleanlegget er selvregulerende: Ved økt kjølebehov tilføres mer varme til snøen slik at det produseres mer smeltevann. Etter hvert som snølageret krymper, dreneres en del av smeltevannet ut av systemet, se figuren nedenfor. Snøkjøleanlegget benyttes til dager med ekstra stort kjølebehov (topplast), hvilket betyr at det øvrige kjøleanlegget kan skaleres ned og bidra til å overholde strenge energikrav.
VARME FRA RENSET AVLØPSVANN
– I tillegg til energi fra smeltet snø, gjenvinnes varme- og kjøleenergi fra renset spillvann fra kloakkanleggene i Ullensaker, Nannestad og på Oslo Lufthavn, via varmepumpe. Mengden av spillvann er stor og temperaturen er relativt jevn hele året. Om vinteren hentes energi fra spillvannet som kjøles til en utslippstemperatur på ca 1 grad Celsius. Sommerstid reverseres prosessen og slipper ut vann på ca 30 grader Celsius.
Avløpsvannet har i vinterhalvåret en temperatur på mellom 8 og 13 grader. Temperaturen økes via en lav-temperatur-varmepumpe til 25 grader. Sammen med friveksler gir dette varmeeffekt opp mot 5 MW. Dette føres til den sentralt plasserte varmepumpen sammen med varmt vann fra de eksisterende grunnvannsbrønnene. Løsningen har gitt en del utfordringer med tanke på gjentetting av platevarmevekslere, men systemet er ny supplert med en ny selvrensende filterløsning som fungerer mer optimalt enn opprinnelig løsning. Systemet er nå i produksjon og er med på å varme opp terminalen vinterstid, sier Eggen.
