Da vi i vår nettutgave nylig publiserte Butters bredside mot vedtatte passivhus-sannheter, var Sintef Byggforsk langt fra passive i sitt tilsvar. Seniorforsker Mads Mysen mente det meste av innlegget til Chris Butters bar preg av udokumenterte påstander, og imøtegikk disse punkt for punkt.
Problematiske maktforhold
– Hvordan reagerer du på tilsvaret du har fått fra Mads Mysen?
– Jeg har respekt for forskerkretsen, men svaret hans belyser den uheldig ensidige situasjon i dagens Norge, med for spesialisert teknisk tilnærming, og noen problematiske maktforhold i forskningen. Den nye boka vår «Fra passivhus til sunne hus» viser eksempler på miljøvennlige løsninger som ligger langt unna det som Sintef Byggforsk anbefaler som ”den absolutte sannhet”. Mysen svarer egentlig ikke på mange av mine 11 mulige innvendinger mot mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning, og overhodet ikke på den delen av artikkelen som omhandler det menneskelige aspektet, sier Butters til VVS aktuelt.
Som politiforhør
Han mener Sintef Byggforsk bedriver hersketeknikk, når Mads Mysen imøtegår de 11 hovedpunktene i Butters artikkel.
– Svarene fra Mysen lyder en smule som politiforhør: ”Vi etterlyser dokumentasjon …”.
Skal vi andre forske, utrede og skaffe dokumentasjon på gratis grunnlag?
I sin tale til ENOVA-konferansen har statsråd Ola Borten Moe nettopp etterlyst større bredde, og andre innfallsvinkler enn kun passivhustilnærmingen. Må statsråden kanskje lete andre steder enn hos Sintef Byggforsk? spør Butters retorisk.
Han fremholder at Gaia-nettverket langt fra mangler dokumentasjon.
– Har Sintef Byggforsk selv tilstrekkelig dokumentasjon? Jeg vil snu spørsmålsstillingen litt på hodet. Dette fordi Mysens innlegg tyder på kunnskapshull om viktige forhold som burde påvirket de nå snart ferdige forslag til nye TEK, sier Butters, og henviser til de omstridte 11 punktene i sitt innlegg:
1. Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på at naturlig ventilasjonsanlegg nødvendigvis krever større byggvolum enn mekaniske?
2. Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på hvor stor andel av nødvendig oksygen/luftskifte skjer ved ukontrollert lekkasje i bygg i vindutsatte strøk?
3. Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på det totale klimabildet i ventilasjonsanlegg, unntatt den ene studien av Sørnes, som kanskje kun beregner teoretisk energigevinst mot grå energi?
4. ”Endringer i lovverket gir mindre rom for dårlig håndverk”: Gjør de det, eller gjør de det bare lettere å plassere ansvaret og skaffe advokatmat? Kan juss, skjemaer og egenkontroll sikre oss mot de useriøse aktører, eller mot feil?
5. Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på hvorvidt lufttetthet i et bredt utvalg av bygg holder seg over lang tid?
6. Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på effektiviteten av varmegjenvinningsanlegg over tid – ikke i eksperimentell situasjon – men fra et bredt utvalg av anlegg i virkelighet?
7. Har Sintef Byggforsk beregnet hvor mye mindre nyttig varme som vil kunne gjenvinnes, i tilfelle et varmere klima med kortere fyringssesong?
8. Det er helt utrolig at Sintef Byggforsk ikke kjenner til de store svenske undersøkelser av over 11.000 varmegjenvinningsanlegg, som viste gjennomsnittlig effektivitet på under 30 prosent. http://www.byggvarlden.se/nyheter/energi_miljo/article88331.ece .
9. Det finnes mange publikasjoner om fordelene med hygroskopiske materialer sett i forhold til fukt, ventilasjon og inneklima. Blant annet finsk forskning av Simonson, Salonvaara et al.
10. Det er gledelig at Sintef-Byggforsk ”ser gjerne at man utnytter naturlige drivkrefter …” – men bidrar dere til å dyrke frem naturlig ventilasjonsløsninger?
11. Teori og virkelighet: De beste anleggene er alltid gode, Mysen. På skrivebordet. Men hva med alle de nest beste? Og hva om alle disse beste anleggene, sikret av lovverk, bindende kontrollskjemaer og uendelig kursing av byggarbeidere, designes, installeres og/eller driftes av de nest beste fagfolk, vaktmestere og brukere? Med andre ord de fleste av oss?
Sjampinjongoppdrett
Butters mener videre at Mads Mysen galant hopper over det menneskelige aspektet oppe i hele passivhusdebatten.
– Det er en stående vits i de britiske byggemiljøene nå, at man selger tusenvis av ventilasjonsanlegg, men ingen filtre. Med andre ord; folk flest drifter anleggene overhodet ikke slik de skal. Og da blir det fort sjampinjongoppdrett og det som verre er, godt skjult i rørene over mange himlinger.
Tror Sintef-Byggforsk at britene er såpass mye sløvere enn nordmenn, og har de dokumentasjon på dette? spør Butters hoderystende. Gaia-arkitekten har også gjort seg noen tanker om bransjens manglende fokus på naturlig ventilasjon.
– Hvorfor forskes det ikke på naturlig ventilasjonsløsninger? Dels fordi forskningen betales av industrien. Her snakker vi om selve mandatet til Forskningsrådet, som er å bidra til nye industrielle, kommersielle produkter. Ikke til løsninger som tillater færre produkter eller mindre salg av dingser. Dette er et systemproblem av dimensjoner. Det virker som om økonomisk vekst er viktigere enn fornuft, sier han.
Snever vitenskap
Butters understreker at det finnes flere veier til målet – flere måter å oppnå bygg som er sunne både for miljøet, og for mennesker.
– Er passivhus en god løsning for de mange vanlige folk som er litt unøye? Eller ønsker vi boliger som krever uavhengig kontroll hver sjette måned? Og når vi lovfester løsninger som ikke bygger på mennesket og hverdagslig erfaring, hva blir det egentlige resultatet i forhold til selve målet? Energieffektivisering og klimakutt? Det gjenstår å se, svarer han på sitt eget spørsmål.
– De beste passivhus er en god løsningstype. La oss høre hva Sintef-Byggforsk har av dokumentasjon. De har mange gode forskere, men innsnevringen rundt ”passivdogmen” kan virke som risikofylt politikk, dårlig demokrati, og snever vitenskap, sier Chris Butters avslutningsvis til VVS aktuelt.
