I mange år har syntetiske kuldemedier, såkalte f-gasser, vært en nøkkelkomponent i kjøleanlegg og varmepumper. Nå har EU satt inn hardere tiltak som vil kreve mer av norske byggeiere.
11. mars 2024 trådte en ny f-gassforordning i kraft i EU. Målet er å redusere produksjonen av fluorholdige gasser innen 2036, samt oppnå en fullstendig utfasing innen 2050.
– Forordningen skal bli en del av norsk lovgivning, og byggeiere bør forberede seg allerede nå, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi.
– Reglene er ikke obligatoriske i Norge ennå, men det betyr ikke at vi kan lene oss tilbake. Byggeiere må være proaktive og investere i fremtidsrettede kjøleanlegg med naturlige kuldemedier, sier Rønning.
Hva er f-gasser – og hvorfor er de et problem?
F-gasser er menneskeskapte kjemikalier som ikke finnes naturlig i atmosfæren. De brukes hovedsakelig i klimaanlegg, varmepumper og industrielle kjøleanlegg. De mest vanlige formene er hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF6). Siden de har et høyt globalt oppvarmingspotensial (GWP), er de en betydelig bidragsyter til klimaendringene.
– GWP angir hvor mye en klimagass påvirker global oppvarming sammenlignet med CO2, der CO2 har GWP lik 1, forklarer Per-Magnus Braskerud, fagleder kulde i GK Norge.
Tidligere har HFK-gasser hatt en GWP-grense på 750. De nye kravene senker dette til 150, med en målsetting om å nå null på sikt.
Utslipp tilsvarende 150 000 husholdninger
Ifølge SSB var Norges samlede utslipp fra HFK, PFK og SF6 i 2023 på over 900 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer utslippene fra 360 000 bensin- og dieselbiler eller det årlige elektrisitetsforbruket til 150 000 norske husholdninger.
Norske byggherrer vil snart bli pålagt å velge kjøleanlegg med naturlige kuldemedier som ammoniakk, CO2 og hydrokarboner som propan. Disse har svært lav eller ingen påvirkning på ozonlaget eller på global oppvarming.
Bedre økonomi på sikt
Investering i naturlige kuldemedier kan ha en høyere startkostnad, men det vil lønne seg over tid. Høye avgifter på f-gasser og fremtidige forbud mot service og vedlikehold av eldre anlegg kan gjøre det kostbart å vente ifølge Rønning i VKE.
– Du risikerer å måtte skrote et anlegg med 25 års levetid etter bare ti år. Dessuten er lekkasjer fra syntetiske kuldemedier mye dyrere enn fra naturlige, sier Rønning.
Syntetiske kuldemedier, og særlig HFK, er underlagt høye miljøavgifter som må betales på nytt ved lekkasje. Både påfyll av kuldemedium og reparasjon, og i noen tilfeller bøter eller brudd på lekkasjekrav, kan også koste deg dyrt.
Sikkerhet kommer først
Selv om naturlige kuldemedier er et mer klimavennlig alternativ, kommer de ikke uten utfordringer. Flere av dem er giftige, brennbare eller kan utgjøre en eksplosjonsfare. Derfor stiller de nye EU-reglene krav til sertifisering og opplæring av alle som installerer og vedlikeholder slike anlegg.
– Lekkasjer fra naturlige kuldemedier kan forårsake stor skade. Derfor stiller f-gassforordningen 2024/573 strenge krav til opplæring og sertifisering, sier Braskerud.
Ifølge lovkrav fra Miljødirektoratet må alle bedrifter og teknikere som arbeider med f-gasser ha godkjente sertifikater. Dette sikrer at installasjon, service og vedlikehold skjer på en trygg og miljøvennlig måte.
Hva bør byggeiere gjøre nå?
Braskerud har et råd til alle byggeiere.
– Ta grep nå. Involver gode rådgivere tidlig i byggeprosessen og kartlegg eksisterende kulde- og varmepumpeanlegg.
Han anbefaler byggeiere å starte med anlegg som har størst klimaavtrykk eller dårligst tilstand, og prioritere utskiftning til naturlige kuldemedier.
