Behovet for spesialisert kompetanse i byggenæringen har aldri vært større. Næringen skriker etter talenter som byggautomasjonslærling Johan Ottar (20).
Det grønne skiftet krever smartere og mer energieffektive bygg. Samtidig er det ifølge NHOs bransjeorganisasjon for automatisering og digitalisering, Integra, et stort underskudd på mennesker med den nødvendige ekspertisen til å realisere disse kravene.
Blant nøkkelrollene i utviklingen av bærekraftige bygg er bygningsautomatikeren, som kombinerer teknisk innsikt med digital forståelse – en kombinasjon som passer lærlingen Johan Ottar Rørstad Røyseth perfekt.
– Det er et utrolig spennende yrke hvor du både må være praktisk anlagt og ha forståelse for teknologi og digitalisering. Vi bidrar til energieffektivitet, bedre inneklima og mer bærekraftige løsninger, og det gjør jobben veldig meningsfull, mener han.
Røyseth er lærling i GK, som har landets største byggautomasjonsmiljø. Veien dit startet med elektro på videregående, et valg han tok fordi han var lei av å sitte stille på skolebenken og ønsket å velge en retning som kombinerte praktisk arbeid med gode jobbmuligheter.
– Elektro virket spennende fordi det åpnet mange dører, og det gjorde heller ikke noe at det er en utdanning med gode lønnsmuligheter og stort behov. På førsteåret var det automasjon som skilte seg ut som det mest interessante faget, så da spesialiserte jeg meg i det på VG2 og VG3.
Ettertraktet type
Etter snart halvannet år som lærling står nå fagprøven for tur for Røyseth, før han formelt kan kalle seg byggautomatiker. GK har allerede tilbudt han fast jobb når fagbrevet er i boks, noe som understreker hvor ettertraktet kompetansen hans er.
For behovet for fagarbeidere i bygge- og anleggsbransjen er stort. Ifølge SSB vil det mangle nærmere 90 000 fagarbeidere innen 2035. Digitaliseringen av bygg skyter fart, og det investeres tungt i teknologi og løsninger for å redusere energiforbruket i både nye og eksisterende bygg. Dette forsterker behovet for spesialisert kompetanse, som bygningsautomatikere, for å sikre at byggene driftes energieffektivt og smart.
– Byggene blir stadig mer komplekse, og behovet for effektiv styring av inneklima og energiforbruk øker. Det er stor etterspørsel etter byggautomatikere, og vi ser at behovet holder seg stabilt når andre deler av byggenæringen opplever nedgangstider, sier Per Arve Ekle, divisjonsdirektør for byggautomasjon i GK.
Han peker på at fagarbeidere som Johan er helt avgjørende for at byggenæringen skal nå både dagens og fremtidens bærekraftsmål.
– Vi kan ha så mange ambisiøse klimamål vi vil, men uten nok folk med riktig kompetanse til å sette planene ut i livet, vil vi aldri lykkes. Byggautomatikere spiller en kritisk rolle i å sikre at bygg fungerer optimalt, både når det gjelder energieffektivitet og inneklima, understreker Ekle.
Kinderegg
Til tross for det store behovet, er det fortsatt for få unge som velger denne retningen. Ifølge Integra, NHOs bransjeforening for automatisering og digitalisering, er det en stor utfordring med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til byggautomasjonsnæringen.
– Det utdannes for få automatikere i fagutdanningen, og de fleste går til industrien. Vi må få flere elever på elektrolinjen til å velge automasjon i VG2 og VG3, og automasjonsbransjen må tilby elevene praksisplass, og ta inn lærlinger etter endt skoleløp, sier Vigdis Sværen, daglig leder i Integra.
Hun kaller en fagutdanning i bygningsautomatisering for et kinderegg for de rette personene:
– Du får en solid og fremtidsrettet fagutdanning, du bidrar til å skape gode, sunne bygg for fremtiden, og du er med på å løse samfunnets behov for mer energieffektive løsninger, sier Sværen.
For å tiltrekke flere unge til yrket mener hun bransjen må bli mer synlig og attraktiv.
– Vi trenger gode rollemodeller som kan vise frem en spennende og variert arbeidsdag. Ikke minst må vi vise jenter at dette er en karrierevei med store muligheter, sier hun.
Byggeplass og kontorpult
Per Arve Ekle forteller at lærlingordningen er den viktigste kanalen GK benytter seg av for å sikre fremtidig kompetanse. Bedriften har nå iverksatt en solid satsing på flere lærlinger til byggautomasjonsfaget.
– I år har vi tatt inn nesten 20 lærlinger innen byggautomasjon, og vi planlegger å øke dette antallet årlig. For oss er det helt avgjørende å rekruttere unge mennesker som er motiverte for å satse på automasjon, forklarer han.
For Johan Ottar har lærlingtiden vært en bekreftelse på at han valgte riktig yrkesvei, noe han slett ikke tar for gitt:
– Å velge yrkesretning allerede før videregående er jo et stort valg å ta så tidlig i livet, og mange jeg kjenner har skiftet retning underveis. Det er jo uproblematisk å teste flere utdanninger, men jeg føler meg likevel heldig som har funnet et så spennende yrke på første forsøk.
Han trekker frem kombinasjonen av byggeplass og kontorpult som arbeidssted som noe av det beste med jobben sin.
– På byggeplass jobber vi med praktiske oppgaver som å bygge om tavler, koble kabler og igangkjøre anlegg. På kontoret jobber vi med tegning, prosjektering og programmering, men uansett om jeg er her eller der føler jeg at jeg lærer noe nytt hver eneste dag og at jeg får stadig mer ansvar, sier Røyseth.
– Et av de mest spennende prosjektene jeg har jobbet med er oppgraderingen av styringssystemene på Scandic Hell i Stjørdal. Her har vi modernisert all automatikk, bygget om tavler og implementert nye styringssystemer som gir forvalterne full oversikt over anleggene. Det har vært krevende, men veldig lærerikt, forteller han.
Behov i mange bransjer
Selv om fokuset nå er på fagprøven, utelukker ikke den unge lærlingen at det blir mer utdanning med tiden.
– Jeg har så smått tenkt på å bygge på med en ingeniørutdanning eller teknisk fagskole etter noen år i arbeidslivet. Det er fint å vite at jeg har mange muligheter videre, enten jeg vil spesialisere meg videre eller til og med kanskje starte for meg selv en dag, sier han.
Per Arve Ekle bekrefter at byggautomasjon er en karrierevei med et bredt spekter av utviklingsmuligheter.
– Byggautomatikere er ettertraktet i mange bransjer, ikke bare i bygg- og anleggssektoren. De jobber i alt fra energiselskaper og industribedrifter til datasenterbransjen og helsesektoren. Overalt der avanserte systemer skal overvåkes og optimaliseres er det behov for denne kompetansen, sier Ekle.
Han peker på at faget også gir stor frihet til å forme egen arbeidshverdag, avhengig av hva man interesserer seg for.
– Noen trives best med det praktiske feltarbeidet, hvor de jobber med elektro, oppkobling og idriftsettelse av systemene ute på byggeplass. Andre ønsker å spesialisere seg i automasjonsprogrammering og sørge for at byggene styres mest mulig effektivt. Og så har du dem som går videre inn i IT, hvor de jobber med overordnede styringssystemer og integrasjon mot andre datasystemer, forklarer han.
– Vi ser ofte at de som starter som lærlinger utvikler seg raskt, og de som ønsker det kan ta videreutdanning mens de er i jobb. Flere av våre ansatte har gått videre til ingeniørutdanning eller teknisk fagskole, og vi oppmuntrer til dette fordi vi vet hvor verdifull den praktiske bakgrunnen deres er, fortsetter Ekle.
Han er ikke i tvil om at byggautomasjon er en av de mest spennende og fremtidsrettede yrkesretningene i dag.
– Med den rivende utviklingen vi ser innen digitalisering og energieffektivisering, kommer behovet for denne kompetansen bare til å vokse. Det betyr at de som velger denne veien, står svært sterkt i arbeidsmarkedet i mange år fremover, sier han.
