Ingen grunnrente
Han mener forslaget fra opposisjonen har et helt feil utgangspunkt, nemlig at det finnes en meravkastning (såkalt grunnrente) ved norsk vindkraftproduksjon. Siden investeringene trenger støtte er det ingen grunnrente å fordele. Han peker videre på at med et felles sertifikatmarked med Sverige er behovet nå det motsatte, nemlig økte avskrivninger for norske prosjekter for å sikre like konkurransevilkår for fornybarprosjekter i de to landene.
Økt usikkerhet
– Forskjeller i skattesystemene i Norge og Sverige alene vil etter våre beregninger føre til at vindkraftinvesteringer for 25 milliarder kroner går til Sverige. Det har liten hensikt å utrede en økning i norske vertskommuners inntekter fra vindkraft dersom man ikke først legger på plass rammebetingelser som gjør at det kan bli bygget vindkraft i Norge, mener Ulseth.
Energi Norge er bekymret for at dette initiativet vil bidra til økt usikkerhet om rammebetingelsene for utvikling av vindkraft i Norge. Dersom det nedsettes et utvalg som foreslått av opposisjonen kan det i seg selv forlenge og forsterke denne usikkerheten, påpeker organisasjonen.
Vesentlige inntekter
Forslaget opposisjonen løfter frem forholdet mellom inntekter til stat og kommune. Kommunene har i dag anledning til å innkreve eiendomsskatt fra vindkraftverk. Dette gir kommunen mulighet til å hente ut vesentlige inntekter fra slike anlegg. Eiendomsskatten følger plasseringen av anlegget samt størrelsen, og er uavhengig av svingninger i produksjon fra år til år. Energi Norge mener at dagens ordning gir forutsigbarhet både for utbygger og kommunen.
– Næringen trenger i det minste en tydelig avklaring om at dette forslaget ikke skal øke den økonomiske byrden for norske vindkraftutbyggere. Vindkraft gir positive ringvirkninger for lokalt næringsliv både i utbyggings- og driftsfasen. I tillegg tilfaller det grunneiere og rettighetshavere betydelige inntekter gjennom salg eller utleie av grunn, avslutter Ulseth.
