Varme og energi

– Energibransjen tvinges i spagat

Bildet: Jon Helsingeng, nordensjef i Eaton. Foto: eaton

Energibransjen står foran et tøft 2025, med økende strømbehov, strenge reguleringer og et aldrende kraftnett. Å balansere alt dette blir en krevende øvelse.

– Myndigheter og energibransjen må balansere mellom å redusere miljøpåvirkningen fra energiproduksjon og samtidig møte økende etterspørsel fra datasentre, elektrifisering av transport og bygg. Det krever både strategiske investeringer og innovasjon.

Det mener Jon Helsingeng, nordensjef i det globale energistyringsselskapet Eaton. Ifølge han er det tre viktige temaer som kommer til å prege energibransjen i 2025: fortsatt avkarbonisering, nettmodernisering og digitalisering.

Programvareplattformer viktig

– Takten på avkarbonisering øker, og energiselskaper har intensivert arbeidet med å redusere utslipp og øke andelen fornybar energi. Samtidig må strømnettet moderniseres for å takle økt belastning og bli mer pålitelig, sier Helsingeng.

Digitalisering blir også et helt sentralt begrep. Bruken av digitale tvillinger og edge computing øker raskt, noe som gir operatører bedre oversikt og kontroll over strømnettet.

– Dette krever evne til å håndtere store mengder data i sanntid, og vi ser at programvareplattformer spiller en stadig viktigere rolle, sier Helsingeng.

Regulatorisk milepæl

– En viktig regulatorisk endring som vil påvirke energibransjen de kommende årene er EUs reviderte F-gassforordning, som forbyr bruk av svovelheksafluorid (SF6) i ny mellomspenningsbryterutrustning fra og med 2026. SF6 har en global oppvarmingseffekt som er 23 500 ganger høyere enn CO₂. Til tross for dette har gassen vært mye brukt i elektriske bryteranlegg som isolasjonsmateriale. Ifølge USAs miljøvernbyrå (EPA) tilsvarte globale SF6-utslipp i 2018 hele 44 millioner bilers årlige utslipp, sier Helsingeng videre.

– Overgangen til SF6-frie løsninger er et godt eksempel på hvordan reguleringer kan drive frem avkarbonisering og bærekraftig innovasjon. For energiselskapene betyr dette at de må være proaktive for å finne alternativer som ikke går på bekostning av energisikkerheten i strømnettet, sier Helsingeng.

Nettet under press

– Elektrifisering og veksten av datasentre for kunstig intelligens setter kraftsystemet under massivt press. Ifølge McKinsey & Company vil strømforbruket i Europa øke med mellom en og syv prosent årlig frem mot 2030, og datasentre kan alene stå for opptil fem prosent av det totale strømforbruket ved utgangen av tiåret, sier han.

Helsingeng er tydelig på at vi er nødt til å investere tungt i nettmodernisering for å møte presset fra fortsatt digitalisering. Det handler om å integrere distribuerte energikilder, bruke avansert automatisering og utvikle lagringsløsninger som kan styrke fleksibiliteten i nettet. Dette vil også bidra til å redusere strømbrudd og øke energisikkerheten, som mange land har utfordringer med.

Felles mål

– Digital transformasjon har blitt en forutsetning for utviklingen av energisektoren. Teknologier som digitale tvillinger gjør det mulig å simulere scenarioer og optimalisere driften, mens edge computing muliggjør raskere og mer desentraliserte beslutninger. Sikkerhet er en hjørnestein i denne utviklingen. Med økt bruk av smarte nett og IoT øker også risikoen for cyberangrep, som vi har sett mange eksempler på de siste par årene. Det er avgjørende at energiselskaper samarbeider med teknologileverandører for å utvikle og implementere robuste sikkerhetsløsninger, sier Helsingeng.

Han understreker at energibransjen går inn i 2025 med et felles mål om å bygge et fremtidsrettet og solid energisystem.

– For å lykkes må vi prioritere digitale løsninger, fleksible nett og samarbeid mellom bransjen og myndighetene, avslutter Helsingeng.

logo
Bjørn Laberg