Norge har et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Likevel vil regjeringen i statsbudsjettet for 2027 bruke 42 ganger mer penger på å subsidiere strømforbruk enn på tiltak som faktisk reduserer det.
Regjeringen kutter i energitiltak
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til energitiltak gjennom Enova og Husbanken med 510 millioner kroner. Dette utgjør et kutt fra 900 millioner kroner i 2026, til bare 390 millioner kroner i 2027.
– Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at energieffektivisering er langt nede på regjeringens prioriteringsliste, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.
42 ganger mer til strømsubsidier enn til energitiltak
Regjeringen vil bruke 16,4 milliarder kroner på Norgespris og strømstøtte i 2027, 42 ganger mer enn på tiltak for å redusere strømforbruket. Pengene brukes dermed i langt større grad på en ordning som beviselig svekker interessen for å investere i energitiltak, enn på varige løsninger for lavere strømforbruk. Dette er en kortsiktig prioritering som vil bremse energi- og klimaomstillingen.
Milevis unna å nå enøkmålene
Stortinget har vedtatt et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, sammenlignet med 2015. Ved utgangen av 2025 var forbruket bare redusert med om lag 1 TWh. Vi har dermed nådd bare en tiendedel av målet, og har 9 TWh igjen på fem år. NVE har beregnet at dagens vedtatte politikk og virkemidler bare vil gi en reduksjon på rundt 2 TWh innen 2030.
Til tross for dette kommer Energidepartementet ikke med nye tiltak eller virkemidler i forslaget til statsbudsjett for 2027 som bringer Norge nærmere målet. Det er et stort gap mellom ambisjonen og politikken som føres.
Norge har også et mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent innen 2030, sammenlignet med 2015. Ved utgangen av 2025 var energiintensiteten forbedret med om lag 18 prosent, der deler av forbedringen skyldes endringer i SSBs beregningsmetode for BNP. Det mangler fortsatt 12 prosentpoeng, uten at Energidepartementet presenterer noen framskrivning om målet nås med dagens politikk og virkemidler. Dette 30-prosentmålet er også meldt inn som Norges mål i energieffektiviseringsdirektivet fra 2018.
– Stortinget har et vedtatt mål, og en framskrivning fra NVE viser at med vedtatt politikk er vi milevis fra å nå målet. Likevel mangler statsbudsjettet nye virkemidler for å få opp farten, sier Hagemoen.
Nedprioriterer energieffektivisering – basert på håp om ny kraft
Regjeringens kraftpolitikk ser ut til å bygge på en svært optimistisk tro på at ny kraftproduksjon skal løse utfordringene knyttet til svakere kraftbalanse og mulig kraftunderskudd i årene framover. NVE legger til grunn rundt 25 TWh ny kraftproduksjon frem mot 2035. Til sammenligning har Norge de siste årene bygget ut mindre enn 1 TWh ny kraftproduksjon årlig, samtidig som motstanden mot naturinngrep er stor.
Er det klokt å nedprioritere energieffektivisering basert på et håp om at store mengder ny kraft skal komme på plass?
Hvis produksjonsveksten svikter, blir resultatet strammere kraftbalanse og høyere strømpriser. En satsning på energieffektivisering ville dempet behovet for ny kraft og nettutbygging, gitt lavere priser for alle og frigjort strøm til å fase ut fossil energi.
For å ta ut potensialet for energieffektivisering fremmer NOVAP følgende krav til Stortinget:
- Økte rammer til Enova og Husbanken: Bevilgningene bør økes med 1 milliard kroner sammenlignet med 2026-budsjettet, slik at samlet pott blir 1,9 milliarder kroner fordelt på post 50 (Enova) og post 60 (Husbanken).
- Målretting av Enovas frie midler: Minimum 1 milliard kroner av Enovas frie midler må øremerkes energitiltak i bygg i 2027. (Enova har i dag om lag 36 milliarder kroner i oppsparte midler).
- Langsiktig ramme: Enova må på sikt få en årlig ramme på 4 – 5 milliarder kroner øremerket energitiltak i private husholdninger, borettslag og yrkesbygg. Analyser har vist at det er dette som må til om Norge skal ta ut det store potensialet for energieffektivisering.
Utrede Norgespris 2.0
NOVAP mener at det må utredes en Norgespris 2.0 som ivaretar insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring. Denne utredningen bør fremlegges i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2027.
Det har blitt foreslått ulike ordninger hvor utbetalt støtte er uavhengig av faktisk strømforbruk i den enkelte bolig, for eksempel:
- Flatt beløp per person: Som foreslått av professorene Lund og Rosendahl, der støtten avhenger av kraftprisen og gjennomsnittsforbruket i prisområdet den aktuelle måneden, og utbetales direkte via strømregningen.
- Basert på boligkategori: Som anbefalt av Samfunnsøkonomisk analyse, der boliger grupperes etter type, størrelse, alder, klimasone og oppvarmingskilde, og mottar støtte for et forhåndsdefinert antall kWh basert på gruppens historiske snittforbruk.
