Av Knut Jøssang, Manager Digital Built Environment, Pipelife Norge AS
Svar til Christen Ræstad; https://www.vvsaktuelt.no/epd-er-bare-ett-av-flere-verktoey-323771/nyhet.html
Der vi i Pipelife Norge ikke kan si oss enige, er hans konklusjon om at overnevnte må være på plass «FØR vi trenger å være særlig opptatt av EPD». Vi må være opptatt av EPD, men på en annen måte enn hittil.
Hensikt: sammenlikne
EPD som dokument i en skuff løser svært lite, men da er ikke EPD benyttet hensiktsmessig. Vi minner om definisjonen og hensikten av EPD ifølge NS-EN ISO 14025 – Miljømerker og deklarasjoner: «quantifies environmental information on the life cycle of a product to enable comparisons between products fulfilling the same function.». Fokuset på EPD har dessverre dreid langt i retning av å samle inn EPD for «som-bygget»-dokumentasjon. EPD som informasjonsgrunnlag for å ta veloverveide miljøvalg i prosjekteringsfasen er noe helt annet – for da må man faktisk benytte innholdet i EPD. Først da følger man hensikten med EPD: Sammenlikne.
Kvalitetsstempel
Pipelife Norge kom med sine første EPD’er tilbake i 2018. Vi kan ikke si med sikkerhet om disse er blitt benyttet til å ta veloverveide miljøvalg eller kun fungert som ubenyttet dokumentasjon, før de nå i 2023 går ut på dato og må fornyes. Selv om ikke innholdet har blitt flittig brukt av norske kommuner, har EPD hatt en verdi for oss internt i bedriften ved å sette fokus på godt dokumenterte råvarer og minimalisere forbruk av vann og energi samt avfallsgenerering i produksjonen. Vi vil også påstå at å ha EPD’er er et kvalitetsstempel i seg selv og viser seriøsitet. Således er «EPD i en skuff» ikke helt bortkastet.
Tekniske egenskaper og pris
Det jeg har lært i løpet av disse fem årene, er at EPD som dokument (PDF og xml) ikke er liv laga. For prosjekterende å gå løs på tre-fire EPD’er på 8-10 tettskrevne sider per produkttype som skal benyttes i et anlegg, vil resultere i tusenvis av sider som må manuelt analyseres og er en fullstendig uoverkommelig oppgave. EPD er heller ikke det eneste informasjonsgrunnlaget man trenger for å ta bevisste valg av produkt. Vi må ta miljøvalgene der det er hensiktsmessig og monner. EPD må derfor alltid ses i sammenheng med tekniske egenskaper og pris. Vi snakker om en informasjonsmengde av en størrelse som gjør at den må håndteres digitalt og maskintolkbart.
Digital omstilling
Om vi tillater oss i å se dette noe overordnet, så handler utfordringen i stor grad om å prosjektere med tanke på fremtiden – både i form av korrekte miljøvalg for anlegget som skal bygges og ikke minst dokumentasjon for fremtidig drift, vedlikehold, ombruk og avhending av anlegget. Vi må bygge som prosjektert (eller prosjektere noe som faktisk kan bygges…) og dokumentere produktene som benyttes på en standardisert, maskintolkbare måte. Dette er en vitenskap i seg selv og et langt lerret å bleke. Vi i Pipelife Norge mener EPD er en av «muliggjørerne» som tvinger oss til denne digitale omstillingen.
Samme digitale språk
Våren 2022 kom standarden NS-EN ISO 22057. For å sitere Anne Rønning, som har ledet utviklingen av denne standarden: «Den nye standarden benytter allerede standardiserte krav og metoder for utarbeidelse av produktdatamaler for å gjøre EPD-dataene maskintolkbare. Dette for å sikre at også miljødata kan utveksles ved å bruke samme struktur og samme “digitale språk” som all annen produktinformasjon». Pipelife Norge følger denne standarden.
[link til nyhetssak: https://www.standard.no/nyheter/nyhetsarkiv/bygg-anlegg-og-eiendom/2022-nyheter/ny-internasjonal-standard-for-bruk-av-miljodata-i-byggevarer/]
Bør stille strenge krav
Prosjekterende får en uoverkommelig oppgave om EPD skal behandles separat og manuelt. Prosjekterende trenger maskintolkbar produktinformasjon, inkludert EPD-data, og programvare som kan benytte produktinformasjonen i prosjektets overordnede livssyklusanalyse. Jeg håper foregangskommunene stiller strenge krav og forventninger til sine programvareleverandører – også innen EPD og LCA. Det er utfordrende for oss produsenter å nå fram med anvendbare EPD-data om endestasjonen er en skuff.
Gode formål i bunn
God kravstilling handler i stor grad om å ha gode formål i bunn. «Krav om EPD» uten et konkret formål hos kravstiller som bygger oppunder hvorfor man stiller dette kravet, resulterer i meningsløs innsamling av dokumenter. Vi utfordrer derfor både byggherre og entreprenør til å stille konkrete miljøkrav til ytelsen, som kan dokumenteres i produktenes EPD. Videre at byggherre og entreprenør stiller krav til hvordan man ønsker slik produktinformasjon tilgjengeliggjort– ikke bare løsrevne EPD-dokumenter som ender siden dager i en skuff.
