Mens det første kravet ligger an til å bli skjerpet, kan det siste bli gjort om til en ikke-bindende målsetting, skriver avisen European Voice.
– Hvis dette blir en realitet, er det et tilbakesteg for europeisk klimapolitikk, sier Janne Stene, leder for Bellonas klima- og energiarbeid.
EUs fornybarkrav har også fått innvirkning på norsk energipolitikk, og alle endringer følges derfor nøye fra Norge.
– Til nå har det mest vellykkede virkemiddelet i EUs klimapolitikk vært nettopp målet om utbygging av fornybar energi. Det har ført til helt konkrete resultater av stor klimapolitisk betydning. Derfor bør et konkret mål om økt fornybarproduksjon beholdes, mener Stene.
Ifølge European Voices kilder ser Kommisjonen for seg et krav om kutt i klimagassutslippene på 40 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Målet for andelen fornybar energi settes til 30 prosent.
Mens dagens politikk også har et mål om energieffektivisering, tallfestes trolig ikke det i den nye planen.
