Derimot forsøker EU å skape konsensus om nye regelverk allerede i den første prosessbehandlingen. Da kan alle bransje- og ikke-statlige organisasjoner gi sine faglig begrunnede innspill.
Et eksempel på hvor galt det kan gå, når man ikke engasjerer seg der beslutningene tas, ble synliggjort da NVE vedtok omsetningsforbud mot kjølehjørner. En uttalelse som falt var ” Ønsker NVE å ta knekken på norsk industri?”. I antikkens Hellas overfalt de budbringeren som kom med dårlige nyheter. To tusen år senere er tiden moden for at norsk kulde- og varmepumpebransje heller prioriterer å delta, når EU utformer reglene.
Må være synlige
Den offentlige utredningen ”Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU” av 2012, slo fast at Norge har et samarbeid med EU, som ligger på 75 prosent av det som EU-statene har. En konsekvens av dette, er at stortingspolitikerne burde tilbrakt mye tid i Brussel for å påvirke byråkratene og politikerne i EU. Det som gjelder i EU er å møte beslutningstagerne ansikt til ansikt, gjerne over en kopp kaffe, og legge igjen et A4-ark med argumenter. Dette bruker ikke norske folkevalgte særlig tid på, antakelig fordi de må være synlige i det norske terrenget, om de skal ha sjanse på gjenvalg. Når politikerne på toppnivå mangler engasjement for å legge til rette for norske interesser, blir det veldig viktig for bransjene å delta på faglig nivå.
EU er en åpen og lyttende institusjon
EU, som er verdens største mellomstatlige samarbeid er et velfungerende demokrati. EU ønsker å treffe fornuftige beslutninger for sine 500 millioner borgere, og i forkant av ethvert nytt regelverk ligger grundige prosesser, der man vurderer sikkerhet, økonomi og klima-konsekvenser for EU-borgerne. Det er 23 offisielle språk i EU i dag, men det uoffisielle språket er engelsk, som de fleste nordmenn behersker.
http://ec.europa.eu/yourvoice/consultations/index_en.htm er siden hvor alle nye høringer legges ut, og man både som bedrift og bransjeorganisasjon kan gi innspill. Dog viktig å merke seg at EU lytter til argumenter, ikke meningsytringer fra frustrerte bedriftsledere. Man kan også registrere seg som stakeholder (interessent), når prosesser med nye, eller revisjoner av eksisterende regelverk begynner. Da blir man invitert til møter sammen med andre stakeholdere.
Omsetningsforbud mot kjølehjørner
På midten av nitti-tallet begynte EU å interessere seg for energiforbruk, da EU må importere mesteparten av energien som forbrukes. I 2005 kom EU med Økodesigndirektivet, og i 2007 pågikk innsamlingen av faglige innspill til hvordan regelverket for Kjøle-fryseapparater til husholdningsbruk skulle utformes. I 2009 ble regelverket vedtatt, med fire års tidsfrist på innføring i EU (og EØS).
Ingen av de tre norske produsentene av kjølehjørner deltok med innspill til utformingen i EU av dette regelverket, verken direkte eller indirekte. Til og med da den norske behandlingen av regelverket startet høsten 2011, fortsatte produsentene å håpe at dette ikke skulle bety noe for dem.
Selv etter at NVE sendte ut brevet med omsetningsforbud, fordi produktene ikke oppfylte EU sine krav til miljøvennlig energiforbruk, gjorde de tre produsentene ikke noe for å enes om en strategi.
Høsten 2013 tar revisjonen av regelverket til Lot 13 ENER – Kjøle-fryseapparater til husholdningsbruk til. Mye tyder på at regelverket er feil utformet og ikke har tatt hensyn til det særnorske produktet kjølehjørner. Uten norsk påvirkning kommer regelverket sannsynligvis til å forbli uendret, og vi håper de berørte bedriftene registrerer seg som stakeholder, eller ber bransjeorganisasjonen om det.
Revisjon av F-gass forordningen
Både under den første prosessbehandlingen av F-gass forordningen, og den pågående revisjonen, har VKE vært aktiv. Bransjeforeningen har gitt direkte innspill på Public Consultations, og indirekte gjennom Position Papers fra vår europeiske bransjeforening AREA. Hensikten har vært å fremme lønnsomme rammebetingelser for kulde- og varmepumpebransjen i Norge.
VKE blir via AREA holdt oppdatert om utfallet av behandlingen i medlemslandene. Dette er uformell informasjon som for eksempel Klif, ikke har samme tilgang til. Vi kan nevne retningen på noen av sakene.
· Det lanseres alternative forslag til et forbud mot ferdigfylte anlegg.
· Salg av HFK skal kun skje til F-gassgodkjente bedrifter.
· Forbud mot kuldemedie med GWP over 2500 i nyanlegg fra 2017.
· Forbud mot kuldemedie med GWP over 2500 til service fra 2030.
· Det blir opp til det enkelte land å innføre kursing og sertifisering på alternative kuldemedier.
Som en ser, åpner aktiv deltagelse for strategisk forutsigbarhet, og identifiserer på hvilke områder vi kan påvirke norske myndigheter.
F-gass forordningen på den maritime sektor
VKE får mange henvendelser om etterlevelse av F-gassforordningen på skip og offshoreplattformer. Spørsmålene går på alt fra pålagt sertifisering til byggeforskrifter for nye skip og plattformer. I tillegg har vår nederlandske søsterorganisasjon et sterkt ønske om samarbeid på den maritime sektor.
Dessverre er denne sektoren offer for en uenighet mellom Norge og EU. Norge hevder at EØS-avtalen bare gjelde norsk landbasert territorium, mens EU mener at kontinentalsokkelen og vår økonomiske sone til havs, også må defineres som norsk territorium.
VKE ser dette som en forklaring på hvorfor Klif vegrer seg for å håndheve F-gassforordningen for den maritime sektor. Et stort rederi brukte anerkjente eksperter på EU-lovgivning til å utrede spørsmålet, og disse konkluderte med at F-gass forordningen også gjelder på skip og oljeplattformer. Dette er kanskje årsaken til at de fleste rederier og oljeselskap likevel velger å etterleve denne.
VKE benytter flere kanaler for å fremme innspill som gagner våre medlemmer og bransjen.
Foruten AREA og Eurovent, får vi stor hjelp av NHO sitt fremragende kontor i Brussel. De holder til i Avenue de Cortenbergh 168, for øvrig i samme bygg som Danfoss har sitt Brussel-kontor for lobbyvirksomhet. Danfoss har prioritert informasjonsbidrag til Direktiv om bygningers energiytelse (EPBD), fornybar energi gjennom bruk av varmepumper, og utfasing av HFK-kuldemedier.
På NHO-kontoret i Brussel hersker en bred forståelse for hvordan prosessene i EU fungerer og hvem som bør påvirkes til hvilket tidspunkt, om en skal nå frem med sitt budskap. NHO Brussel kjenner også godt til EU sitt nye rammeprogram Horizon 2020, der også norske små og mellomstore bedrifter vil kunne søke om støtte til forskning og produktutvikling. Programmet skal gjelde for perioden 2014 – 2020. Sjekk ut http://ec.europa.eu/research/horizon2020/index_en.cfm om dette kan være noe for din bedrift.
Har du lyst til å være bedre orientert om hva som skjer i EU, er det norske nyhetsbrevet http://europalov.no/nyhetsbrev/europalov-nyhetsbrev den beste kilden til informasjon. NHO Brussel sender også ut et nyhetsbrev, NHO Europanytt, tre dager i uken med informasjon av relevans for norsk næringsliv, http://brussel.nho.no/brussel/nyhetsbrev/
Oppsummering:
Skal vi som bransje få regelverk tilpasset norske forhold, er vi avhengige av selv å være tilstede når EU-reglene utformes. Vi påvirkes jo av det som besluttes, for gjennom det indre markedet selger, kjøper og produserer vi varer og tjenester med like retningslinjer som resten av Europa. VKE gir medlemsbedriftene en stemme i Brussel, og bidrar til lønnsomme rammebetingelser for hele den norske bransjen.
