Alle sentrene har to eller flere forskningspartnere, mange på flere steder. På denne måten har de lykkes med å øke forskningssamarbeidet på tvers av institusjonene og dermed forsterket forskningen på miljøvennlig energi i Norge, heter det i midtveisevalueringen fra ekspertpanelet.
Viktig for landet
Ordningen med FME-ene har resultert i åtte sentre som er i ferd med å nå et internasjonalt vitenskapelig nivå og som har styrket samarbeidet om forskning på miljøvennlig energi nasjonalt og internasjonalt. Ikke minst har sentrene bidratt til utdanning av forskere, forskningsledere og ledere for fremtidens bedrifter innenfor sol, vind, CO2-håndtering, bioenergi og nullutslippsbygninger.
– Vi tror at FME-ordningen på lang sikt, selv med fluktuasjoner i energipolitikk og økonomi, har potensial til å resultere i anvendelser som vil være svært viktige for det norske samfunnet og norsk industri, skriver panelet.
All positiv evaluering til tross, er det flere områder der FME-ene børstyrke sin innsats. Ekspertpanelet trekker særlig frem industrideltagelse og internasjonalisering som forbedringspunkter.
Detaljerte anbefalinger
De åtte FME-ene innenfor bioenergi, bygg med nullutslipp, CO2-håndtering, havvind, miljøvennlig energidesign og sol, ble etablert i 2009. De er sikret finansiering i fem år med opsjon på ytterligere tre år. Etter fire år ba Forskningsrådet et internasjonalt ekspertpanel om å gjennomføre en midtveisevaluering av de åtte sentrene. Dette er en faglig uavhengig evaluering, der konklusjoner og anbefalinger helt og holdent er panelets egne.
– Rapporten har to formål: Den vil danne det faglige grunnlaget når Forskningsrådet skal avgjøre om hvert FME skal få støtte for de siste tre årene. Og den gir verdifulle råd til det enkelte senter om hva som kan forbedres, sier Tone Ibenholt som er koordinator for FME-ene i Forskningsrådet.
Ekspertpanelet har laget en individuell evaluering for hvert av de åtte sentrene som munner ut i en rekke til forbedringer
