– Vi ble kontaktet av Asplan Viak like før vi var ferdig med å prosjektere banen. Vi tok et møte med dem, og bestemte oss for å gå for dette, forklarer han.
6.000 liter under banen
Kort forklart pumpes vannet på 8–10 grader som nevnt opp fra 36 meters dyp. Når det kommer opp på overflaten skytes det inn i vannkablene under banen som totalt rommer 6.000 liter. Vannet sirkulerer konstant, og fører til at det verken blir tele eller frost i bakken. Banen må imidlertid måkes, men er uansett mye enklere å holde snøfri siden det milde vannet er i omløp under overflaten.
– Vi sparer 400-500.000 på å ha det på denne måten kontra å ha vanlige varmekabler, men med IR-kabler ville besparelsen blitt litt mindre, sier Kaupang.
– Spørsmålet er vel egentlig ikke hvor mye vi sparer, men det er denne måten som gjør at vi i det hele tatt har råd til å ha undervarme, supplerer kompanjong Løddesøl.
Flere store planer
Banen de åpnet for ikke lenge siden er stor. Internasjonale mål og ifølge de to lederne fylkets flotteste.
– Det er ingen baner i Agder som kan måle seg med denne bortsett fra Sør Arena, sier de.
Grimstad kommunes planer stopper ikke med en kunstgressbane oppvarmet av grunnvann. De vil ha mer. Mye mer. Bruke «gulldråpene» på Landvik til flere ting. Flere bygg. Utnytte det fullt ut.
– På sikt skal det også brukes til skolen og eldresenteret som ligger her, bekrefter prosjektleder i Grimstad kommune, Simon Gukasjan.
Til sommeren er planen å utnytte banens flate til å samle solenergi til å varme opp vannet under banen. Deretter kjøres det ned i bakken igjen med en høyere temperatur, noe som igjen fører til at det vil gi enda bedre effekt og kan gi varme til flere ting.
Varmer opp store bygg
Bernt Olav Hilmo, som jobber med hydrologi i Asplan Viak, bekrefter at det er fullt mulig å varme opp større bygg med grunnvannet.
– Om de pumper opp vann på 7,5 grad så får de en effekt på rundt 250 kilowatt, pr. time. Det vil si at den årlige effekten blir på 2.190.000 kilowatt.
– Det er veldig mye, og det er fint mulig å varme opp store bygninger på denne måten, sier Hilmo.
Vurderer flere brønner
En vanlig norsk husholdning bruker mellom 16.000-25.000 kilowattime pr. år.
– For å få energien inn i et bygg må vannet varmeveksles i en transformator før den går videre inn i en varmepumpe tilknyttet bygget, forklarer Hilmo.
Kommunens prosjektleder bekrefter at de nå tar prøver for å finne ut hvor mye effekt brønnen kan gi.
– Hvis ikke er det plass til å legge flere brønner her, sier han, og peker bortover på det planerte anleggsområdet bak det ene målet på kunstgressbanen, sier han. Kilde: Agderposten.
