DANMARK: Hofor fjernvarme i København feirer 100-årsjubileum. Selskapet jobber nå med å gjøre fjernvarme 100 prosent CO2-nøytral.
For 100 år siden satt noen ingeniører i Gothersgade i København og kom opp med ideen om å utnytte overskuddsvarmen fra strømproduksjonen i kraftverket i Gothersgade til å varme opp eiendommene i nærheten. Det var det første skrittet mot fjernvarmen vi kjenner i dag.
Varmen leveres av Hofor, Hovedstadsregionens forsyningsselskap, som er ansvarlig for de nesten 3000 kilometerne med fjernvarmerør under København som sørger for varme i stuene.
– I gamle dager fraktet folk petroleum og koks opp til femte etasje, men fordi folk tenkte klokt og utviklet fjernvarme, kan vi nå bare skru på termostaten og få varmen, sier energidirektør i Hofor, Gorm Elikofer til dagensbyggeri.dk
– Vi var blant de første som fikk kull ut av byen og bruker nå sertifisert biodrivstoff, så i dag har vi fjernvarme som er 85 % CO2-nøytral, og vi jobber med å gjøre den 100 % CO2-nøytral så tidlig som mulig på 2030-tallet.
Gorm Elikofer takker også tidligere politikere i København kommune for at vi i dag har et kollektivt fjernvarmesystem der nesten alle er tilkoblet:
– Det er deres fremsyn og mot til å investere som har bidratt til at nesten alle har blitt enige om den felles varmeløsningen og at vi har en så høy forsyningssikkerhet.
Løsningen må stadig utvikles
De siste årene har Hofor investert 3–5 milliarder kroner i store varmepumper og elektriske kjeler.
Det er nå fire varmepumper i København, og ønsket er å etablere opptil 300 MW varmepumper og 550 MW elektriske kjeler og mer varmelagring innen 2033:
– Vi sørger for varme til folket i København – og det er et stort ansvar, så for meg er det viktig at vi ikke står stille, men stadig utvikler fjernvarmeløsningen vår.
Han understreker at kolleger, rådgivere og leverandører har bidratt til fjernvarmeløsningen, og påpeker at samarbeidet må fortsette og at det må finnes løsninger:
– Vi er i ferd med å elektrifisere fjernvarme, og vi gjør dette for å redusere mengden biomasse og få en flertrådet og dermed mer robust og fleksibel forsyning – og for å utnytte potensialet for kraft fra vind og sol. Varmen må fortsette å binde byen sammen, også de neste 100 årene. Og vi må gjøre dette på en måte som både er forsyningssikker, tar hensyn til miljøet mest mulig og har en konkurransedyktig pris for kundene, sier Gorm Elikofer.
Mye må falle på plass
Det er mange fordeler med store varmepumper og elektriske kjeler, men det er fortsatt mye som må på plass for å lykkes, fortsetter han:
– Først og fremst må vi få den relativt uprøvde teknologien til å lykkes i stor skala. I tillegg har varmepumper høyere effektivitet ved lave temperaturer, så vi har en oppgave med å forberede hovedstadens eiendommer på lavere turledningstemperaturer.
– Dette krever at de store eiendommene foretar noen investeringer – til gjengjeld kan de spare penger og CO2. Og ja, når varmepumpene er klare, må vi kunne plassere forsyningssystemene våre i byen, og plassen er begrenset her. Vi vil bruke vår egen tomt så mye som mulig, men de nye systemene må passe godt inn i de fysiske rammene, slik at planleggingen ikke bare handler om rør, kjeler og teknologi.
I tillegg krever de store varmepumpene og elektriske kjelene tilgang til strømnettet og grønn strøm i nærheten av København:
– Tilgang til strømnettet er nødvendig. Vi bidrar selv til den grønne overgangen med vind- og solprosjekter, og vi har også løpende diskusjoner med Energinet, sammen med CTR og VEKS, om behovet for strøm til varmepumper og elektriske kjeler i hele hovedstadsområdet, så vi håper at dette blir vellykket, avslutter Gorm Elikofer.
KILDE: Dagens Byggeri
