– Vi ligger litt etter plan som følge av overraskelser vi har møtt på under gravingen i bygatene, men ellers har utbyggingen gått som planlagt, sier driftssjef Leif-B. Pedersen. Han forteller at stemningen blant beboerne har snudd etter at de i utgangspunktet var litt skeptiske til å få en høy pipe i bybildet. – Informasjonskampanjer om hva som kommer ut av pipen og om fjernvarmens mange fordeler har gitt resultater, sier driftssjefen.
Grunnlasten fra anlegget vil bli dekket av skogsflis fra lokale leverandører, og vil stå for 90 prosent av varmeproduksjonen. Topplast og effektreserve vil bli basert på naturgass. Med en samlet kapasitet på 23 MW, vil anlegget etter 1. byggetrinn kunne levere opp mot 50 GWh varme per år. Det tilsvarer nærmere halvparten av oppvarmingsbehovet i eksisterende næringsbygg i Harstad sentrum. Innen 2022 er målet å utvide kapasiteten ved anlegget til 48 MW, tilsvarende en årlig varmeproduksjon på i overkant av 80 GWh.
Miljømessig vil et fullt utbygd fjernvarmeanlegg i Harstad bidra til å redusere CO2-utslippene med cirka 9000 tonn per år, sammenlignet med lokale varmesentraler basert på elektrisitet og olje. Samlet for begge byggetrinn har prosjektet en investeringsramme på NOK 198 millioner kroner. Prosjektets første byggetrinn støttes av Enova med NOK 19 millioner kroner.
