– Det skaper i praksis et skille mellom de som er store og de som er små, sier Åse Lekang Sørensen i Norsk Solenergiforening, til Nationen.
Hun viser til at gebyret på mellom 15.000 og 60.000 kroner ikke er mye å betale for et stort kraftselskap, som vil tjene det inn med salg av el-sertifikater. Men 15.000 kroner er for mye å betale for enkeltprodusenter med solceller på taket der de bor.
– Etableringsgebyret utelukker dermed solprodusenter fra hele sertifikatordningen, sier Sørensen.
Stort i Sverige
I Sverige var det rundt 100 solenergiprosjekter registrert som en del av el-sertifikatordningen i 2012. Det er en betydelig økning fra året før da det var registrert 31 prosjekter.
Tilsvarende ble det ikke registrert noen solenergiprosjekter i Norge noen av årene, selv om det er flere solcelleanlegg som leverer strøm til nettet også her i landet.
Den tydelige økningen i solkraftproduksjon i elsertifikatordningen i Sverige sammenlignet med den manglende produksjonen i Norge, bekrefter ifølge Sørensen problemet med gebyret.
Mer solenergi i Norge
– Vi ser en kjempeøkning av interesse for bruk av solenergi i Norge også. Ordninger som denne med grønne sertifikater er viktige å komme inn i. Vi håper dermed staten er villig til å se på dagens gebyr og foreta endringer slik at norske solenergiprodusenter får de samme reglene å forholde seg til som svenske produsenter, sier Sørensen.
Hun sier det i tillegg til sertifikater er behov for investeringsstøtte til solenergianlegg.
– Det er et stort potensial for økt bruk av solenergi i Norge, både strøm og varme, men en finansieringsordning trengs for å få markedet i gang, sier Sørensen.
Best for store produsenter
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bekrefter at avgiften er mer tilpasset store, enn små kraftprodusenter.
– Jeg skjønner at de minste synes gebyret er høyt. I Norge har staten bestemt at kundene våre skal betale for kostnadene. I Sverige betaler staten, dermed slipper produsentene der det samme gebyret, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef i NVE.
Hun understreker derimot at solenergi ikke velges bort til fordel for andre energiformer.
– Jeg kan se at solenergiprodusenter vil oppleve det som diskriminering. Det er viktige er at det ikke er energiformen som er avgjørende, men størrelsen på kraftverkene, sier Gundersen.
Lover ingenting
I utgangspunktet var etableringsgebyret det samme for alle som søkte om sertifikater i NVE. Før var prisen 30.000 kroner for alle, men den er nå satt ned til 15.000 for de minste og har en øvre grense på 60.000 kroner for de største.
Om prisen vil settes ytterligere ned i favør av de minste, kan ikke Gundersen love.
– Vi har ingen planer om å endre gebyret nå, men vi skal ikke utelukke at det kan skje noe med gebyret etter hvert. Per i dag er sertifikatordningen bedre egnet for litt større anlegg. I NVE er vi opptatt av å følge med på hva som skjer på sol, og legge til rette for det. Om el-sertifikatordningen er den beste ordningen for solprodusenter, må eventuelt utredes videre, sier hun til Nationen.
