Den andre faren er at pipene over tak er i så elendig forfatning at de kan falle ned. Mange skulle vært murt om.
Prosjektleder Ingvar Røang hos Thorendahl AS, en av Oslos største fasadeentreprenører, advarer mot både manglende pipefokus og unnlatelsessynder.
Lykkelig uvitende
– Jeg venter egentlig på den første nedrasingskatastrofen med hundre kilos pipeheller og stein, sier Røang alvorstungt.
Han sikter til pipene som forfaller over tak på Oslos eldre, høye bygårder. Det huseieren ikke ser, blir som oftest heller ikke vedlikeholdt eller rehabilitert. Pipa blir glemt.
– Dermed øker faren for nedrasing og skader på bygninger, materiell og mennesker som går lykkelig uvitende på gate eller fortau.
Det ligger også mange skjulte farer, fordi pussen faller av på gamle piper og fugene går i oppløsning, og deretter blir kledd med blikk av blikkenslager.
Grove tilfeller
– Er pipene kledd med blikk er det stor sannsynlighet for at pipene bak blikket er falleferdige, framholder Røang.
Han har sett grove tilfeller, der man kan se gjennom sprekker fra den ene siden til den andre. Og han har sett piper med løse steiner og puss, hvor et firma hadde montert nytt stålrør uten å utbedre den utvendige pipa.
– Halvveis utført jobb og venstrehåndsarbeid på dette feltet er direkte uansvarlig, slår Røang fast. For å unngå dette har Thorendahl satset på komplette utvendige arbeider, med egne folk og bedre kontroll.
Øker brannfaren
Brann- og redningsetaten i Oslo kommune følger opp piper hvert fjerde år med feiing, og Ingvar Røang mener de er flinke til å gi pålegg om utbedring og kontroll. Likevel står mange piper igjen uten rehabilitering og brannsikring.
– Jeg har sett tidligere ventilasjonspiper med flere skader og krater som blir benyttet til fyring, der ett ildsted var koblet til fôringsrør og ett ildsted ble koblet utenfor. Dette medførte røyk inn i toppleiligheten, fordi pipa ikke var røyktett, forteller Røang.
– Beboerne hadde levd med problematikken i flere år. I tillegg førte både konstruksjon og bruk til sotdannelser, med stor fare for brannsmitte til pipen som var kledd inn enkelte steder.
Kontroll og bedre jobb
Målet er tette piper, og tilstanden kan sjekkes med videofilming. Erfaringsmessig er det satt inn nye ovner gjennom levetiden til eldre gårder. Ofte er tidligere ovnsrør gjenmurt på ulike måter, og det finnes stygge tilfeller. Det øker behovet for kontroll.
– Teglskorsteiner skal ha en halv steins tykkelse i pipevangen, og steiner som mangler må erstattes før videre rehabilitering fortsetter. Feil og mangler på fuger må også rettes opp, og det gjøres ved glidestøp innvendig i pipene.
I følge Røang rehabiliterer enkelte med stålrørsfôring eller keramisk fôringsrør innvendig i gamle piper uten å utbedre manglende fuger og stein.
– Dette er et drøftet tema i bransjen. Jeg mener at fôringsrør er en oppgradering, slik at to sider kan tildekkes. Da må pipa rundt være av tilstrekkelig kvalitet, uten krater og utettheter.
