– Dette er teambuilding i praksis og engasjementet har vært stort, nettopp fordi dette er vårt verk, fortalte avdelingsingeniør Olav Høyem ved Driftssentralen.
Prosjektet har også vært tverrfaglig, med bruk av folk fra Bygg, Byggsikring, Drift og logistikk, Elektro, VVS og Eiendomsforvaltning, melder Universitetsavisa.
Mye å spare
Ifølge NTNUs nye miljøambisjon skal energiforbruket ned med 20 prosent innen 2020 sett i forhold til 2010-nivå. Enøkgruppen har som mål en reduksjon på15 prosent innen 2015.
Her vil den nye varmesentralen spille en stor rolle. Sentralen skal forsyne bygningsmassen på Gløshaugen med oppvarming, og det er forventet at den vil sørge for en årlig energireduksjonen på 3 GWh.
Det er også penger å spare på ENØK. Den nye varmesentralen vil sørge for at NTNU sparer noen millioner kroner i året i varmeutgifter. Bygging av sentralen har kostet 6 millioner kroner, og har ei nedbetalingstid på 2,5 år.
– Lavere energiutgifter gir oss handlingsrom og penger til å gjøre enda mer framover, sa en meget fornøyd driftssjef Bergquist.
Og de ivrige ENØK-forkjemperne har gode tall å vise til. Fjernvarmeforbruket på Gløshaugen var i 2006 på 37 GWh. Fem år seinere var det redusert til 27,5 GWh.
Forbedrer varmeforsyninga
Bakgrunnen for prosjektet har vært et ønske om å:
-Få kontroll på sirkulasjon og temperatur
-Sørge for ei sikker varmeforsyning.
-Utnytte eksisterende og framtidige varmepumpeinstallasjoner.
-Muliggjøre distribusjon fra en bygningsmasse til en annen.
-Gjøre det mulig med ei framtidig utnytting av alternative energikilder.
-Redusere energitap i rørnettet. Ha sommerdrift av hele anlegget.
-Utnytte overskuddsvarme fra Gløshaugens forsøks- og laboratorievirksomhet.
Vær som en hauk
Rektor Torbjørn Digernes stod for den offisielle åpninga av varmesentralen i kjelleren til Gamle Elektro.
– Dette er kjempespennende. Vi har en enorm bygningsmasse ved NTNU i alle årganger, og noen er over hundre år. Da gjelder det å utnytte de teknologiske mulighetene som finnes. Å ha vårt eget varmenett, gir oss anledning til å videreutvikle og fortsette ENØK-arbeidet, sa han til de ansatte ved drift og eiendom, som for en gangs skyld befolket auditoriet.
Digernes så heller ingen grunn til å hvile på laurbærene, men heller skru opp ambisjonsnivået enda noen hakk når det gjelder ENØK.
– Tvi, tvi – jeg heier på dere. Vær som hauken og se etter nye innsparingsmuligheter, oppfordret han forsamlinga.
