Avrenning blir da spredt over lengre tid enn dersom regnet skulle gå direkte til avløp. Ved store mengder nedbør er ikke kapasiteten på avløp god nok, og overflatevannet flommer lett over. Grønne tak, grønne vegger og bruk av grøntarealer for større infiltrasjon og fordrøyning av nedbørsvatn, er tema som har hatt stort fokus i Europa, USA og etter hvert også i Norge. – Her i Norge har utviklingen til nå i alt for stor grad vært knyttet til kunnskap fra andre land med helt andre klimatiske forhold enn det vi har, forteller forskningsleder Arne Sæbø ved Bioforsk Vest Særheim. – Norge får stadig mer nedbør. Nedbørsmengden her til lands er minst dobbelt så høy som nedbørsmengden i både Sverige og Tyskland, to land som har drevet forskning på dette feltet. Mange faktorer er så pass forskjellige at det er behov for tilpasninger eller beregninger slik at planlegging og forventning til virkningen av tiltakene kan justeres. Dette prosjektet vil se spesielt på behovet for tilpasning av Grønne tak og regnbed til norske forhold. – Grønne tak skal fungere som midlertidig lagring av nedbørsvann, slik at avrenning blir samlet opp, og kan renne av lokalt over lengre tid i stedet for at regnet skal gå raskt og direkte til avløp. På den måten kan en unngå flomtopper og skader på eiendom og infrastruktur. Grønne tak kan lages som fine grøntarealer som også vil heve kvaliteten i boligområder, sier Sæbø. Internasjonalt regner man også med at grønne tak bidrar til luftrensing. På Særheim skal det bygges ti grønne tak. Her skal det testes ulike vekstmedier og ulike typer vegetasjon innen hvert vekstmedium. Hver type vegetasjon skal kunne måles for avrenning.
