Men en kritisk rapport fra det sveitsiske rådgivningselskapet Prognos har satt sinnene i kok i Tyskland. Spesielt siden den er bestilt av den statlig KfW-banken, som blant annet finansierer energisparetiltak.
Rapporten slår fast at investeringskostnadene kan bli dobbelt så store som innsparingene
for private huseiere dersom regjeringens mål om 80 prosent lavere energiforbruk blir opprettholdt.
Lønnsomt?
Det handler om store summer. Dersom regjeringens planer blir gjennomført i dagens format, kan
det koste skattebetalerne 838 milliarder euro ((5285 milliarder kroner) frem til 2050. Men strenge energisparetiltak vil gi utbyggerne en spareeffekt på bare 370 milliarder (2775 milliarder kroner) i lavere energikostnader. Det er selvfølgelig avhengig av hva som blir fremtidens energi – og pris.
Om vi i fremtiden fyrer med olje, gass eller sol, er det i dag ingen som vet. Den tyske regjeringen regner med at offentlige og private bygninger står for 40 prosent av energiforbruket og 30 prosent av CCh-utslippene. Innsparingspotensialet er stort siden 75 prosent av bygningene er satt opp etter 1979. En stor del av dem i en tid da byggematerialene var dårlige og energisparing et nytt tema.
Feil prioritet?
– Innsparingstiltak som skal omfatte inntil 85 prosent av energiforbruket, er urealistisk. For eksempel ved isolasjon av bygninger når varmetapet gjennom vegger bare ligger på 20-30 prosent, mener KatyJahnke i nettportalen Co2online. Ifølge en undersøkelse gjort av denne forbrukerportalen ser 45 prosent av forbrukerne bedre isolasjon som den viktigste formen for cnergisparingstiltak. Men varmtvann, som utgjør en tredel av energiforbruket, anses som viktig av bare 19 prosent.
Energitiltakenes virkelige verdi er ikke bare å spare energi, mener KfW. Tiltakene skaffer årlig over 100 000 nye arbeidsplasser og styrker dermed skatteinngangenog den lokale kjøpekraften med beløp som dekker inn store deler av investeringene.
EU også skeptisk
Energisparedebatten raser ikke bare i Tyskland. Tidligere i år kom en rapport fra Den europeiske revisjonsretten ECA (European Court of Auditors) som viste at pengebruken på energisparetiltak i EU i enkelte tilfeller er så lite effektiv at de ikke vil lønne seg på flere hundre år. I et tilfelle ville energieffekten først lønne seg etter 444 år.
– Noen medlemsstater bruker i virkeligheten slik støtte til å renovere bygninger. Energieffekten er i beste fall en bieffekt, kommenterte rapportens forfatter Harald Wogebauer.
