bransjekommentar

Hvordan definere et plusshus?

Illustrasjonsbilde: Powerhouse Telemark. Bygget vil kunne generere mer energi enn det bruker gjennom livsløpet
Illustrasjonsbilde: Powerhouse Telemark. Bygget vil kunne generere mer energi enn det bruker gjennom livsløpet

Av Tonje Healey Trulsrud, ph.d.-student i integrert energidesign av plusshus ved Institutt for arkitektur og teknologi, NTNU

I dette innlegget skal jeg nøste opp i noen av dem. Hovedpoenget mitt er at vi trenger en felles definisjon for plusshus.

Nesten nullenergibygg (NNEB)

På norsk sier vi gjerne plusshus, men på engelsk er det flere begreper som brukes: «plus house», «positive energy building» og «powerhouse» for å nevne noen. Det finnes ikke en europeisk standard definisjon for plusshus enda, men EUs direktiv for bygningsenergi, Energy Performance of Buildings Directive (EPBD), har en definisjon for nesten nullenergibygg (NNEB). Dette er den nye standarden for alle nybygg fra og med 2021. NNEB defineres i norsk versjon som «Et bygg som har høy energiytelse […] Nesten null eller veldig liten mengde energi skal i stor grad dekkes av fornybare energikilder, inkludert lokalt produsert energi.» (Europakommisjonen, 2021. Originalen finner du her.)

Det er opp til hvert enkelt land å spesifisere retningslinjer og krav til nesten nullenergibygg. Landene kan tilpasse definisjonen etter sitt klima og spesifikke forhold, og derfor er det store variasjoner mellom slike bygg innad i Europa. Som et steg videre har EPBD levert et forslag for at alle nybygg skal være nullutslippsbygg fra og med 2030. Dette setter enda strengere krav til å redusere klimagassutslipp fra bygg.

FutureBuilt plusshus

FutureBuilt, et norsk innovasjonsprogram som jobber for å fremme den bærekraftige nullutslippsbyen, beskriver plusshus som «et hus som produserer mer energi enn det forbruker», og definerer et «FutureBuilt plusshus» som: Energibruk relatert til drift av bygningen skal over året minst kompenseres gjennom produksjon av fornybar energi. For å regnes som plusshus, må det produseres overskuddsenergi på 2 kWh/m2 BRA pr år, som tilsvarer drift av 2 el-biler pr 1000 m2 BRA. (Dokka, Andresen, Lassen, 2021)

Bærekraftig plussenergi-nabolag

Forskningsprosjektetet syn.ikia (som jeg har beskrevet kort her) jobber med å utvikle bærekraftige plussenergi-nabolag (Sustainable Plus Energy Neighbourhoods – SPEN). De definerer et plusshus som (oversatt til norsk): Et bygg som produserer mer energi fra fornybare kilder enn det forbruker for å oppnå hensiktsmessig inneklima og dekker byggets energiforbruk (teknisk utsyr er ikke inkludert). Plusshus skal bidra til bredere implementering av fornybar oppvarming og energigjenvinningssystemer (solfangere, luft/bergvarme, biomasse), i tillegg til produksjon av fornybar elektrisitet fra ulike kilder (solceller, vind, kombinert kraftvarmeproduksjon). (Salom et. al, 2020, s.13)

Bildet: Et plusshus skal ha et overskudd av energi som det kan dele med omgivelsene. Illustrasjon: Tonje Healey Trulsrud, NTNU

Ulike definisjoner

Forskjellen mellom definisjonene til FutureBuilt og syn.ikia  er om teknisk utstyr (PC, vannkoker, osv.) skal dekkes av byggets fornybare energiproduksjon. FutureBuilt inkluderer hele byggets energiforbruk, mens syn.ikia inkluderer det som EU kaller EPB forbruk (oppvarming, kjøling, ventilasjon, og belysning). EPB forbruk ekskluderer teknisk utstyr. En felles definisjon for plusshus vil derfor øke forståelsen av hva et plusshus faktisk er og gi et bedre sammenligningsgrunnlag mellom prosjekter. Dette jobber forskningsmiljøet med nå. Under konferansen Sustainable Places i september 2021 fokuserte en workshop på likheter og ulikheter blant gjeldende definisjoner for plusshus i pågående europeiske forskningsprosjekter. 

Stort potensial

Det resulterte i en forskningsartikkel hvor forfatterne påpeker at forskjellen mellom nullenergibygg og plusshus er at plusshus «kommuniserer» med omgivelsene ved å dele overskuddsenergi. Deling av energi er foreløpig vanskelig på grunn av dagens regelverk. Men det har et stort potensial i forhold til energifleksibilitet og bedre utnyttelse av lokalt produsert energi. Arbeidet med å lage en felles definisjon er altså i gang. Nå blir det spennende å se hva ambisjonsnivået til definisjonen vil bli.

Referanser:
-Dokka, Andresen, Lassen (2021) Kriterier for Futurebuilt Plusshus – Revisjon Mai-2021, Futurebuilt
-Futurebuilt. Om oss.
-Salom et al. (2020) WP3 Technology Integraiton in Smart Managed Plus Energy Buildings and Neighbourhoods, syn.ikia.
-Ala-Juusela et al. (2021) Workshop on Positive Energy Buildings—Definition.

(Dette innlegget ble først publisert på NTNU-bloggen TekNat. Forfatteren har også denne hjemmesiden.)

KILDE: Gemini.no