Det mener fagsjef i Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk forening, Knut Olav Knudsen, som med mange år som elektromann bak seg, gjerne kaster seg inn i debatten om varme og lønnsomhet. Knudsen mener at fornybar varme er lønnsomt, dersom man tar de rette valgene. Utspillet kommer som en reaksjon på uttalelsene fra Pål Wimpel hos elvarmeleverandøren Wimpel AS som mener at perioder med eksepsjonelt høye el-priser ikke kan forsvare investeringer i hundretusen-kroners klassen til kompliserte, vannbårne oppvarmingssystemer. Wimpel mener også at kortvarige ”sjokkhøye” strømpriser blir misbrukt av politikere og tilbydere av ”grønne” energiprodukter for å skremme folk vekk fra el – samtidig som mesteparten av strømmen som brukes i Norge kommer er ren energi.
– Tvunget til å spare
– Etter oljekrisen på 70-tallet har vi i stor grad fyrt med strøm, som er en fin energikilde når den kommer fra en CO2-fri produksjon. I mange år trodde vi at det var strøm nok til alle, men vi blir stadig flere mennesker som trenger lys og varme. Derfor er vi tvungen til å spare på strømmen og bruke andre løsninger til oppvarming og kjøling, påpeker Knut Olav Knudsen overfor VVS aktuelt.
Knudsen sier det ikke er noen tvil om at et varmeanlegg bestående av panelovner er en enkel og billig investering, men mener samtidig at grunnen til at mange nøyer seg med slike løsninger ofte henger sammen med at man ikke har erfart bedre varmekomfort, og dermed ikke vet hva man går glipp av.
– Det største ankepunktet mot elektriske varmeanlegg er mangelen på valgmuligheter, sier han.
Spår økning i strømprisene
I Norge blir rundt 70 prosent av energien brukt i de kaldeste månedene, når prisene er høyest, og de siste årene har prisen ligget på over 1 kr per kWh på vinteren. For større eneboliger er det ikke uvanlig at det går med 25.000 kroner til oppvarming og tappevann hvert år, og gjerne betydelig mer for eldre boliger.
– Fra 1995 og frem til i dag har strømprisene doblet seg. Dette er ikke skremselspropaganda, det er bare å gå inn på Statistisk Sentralbyrå sin side og se på tallene. Det er verre å se inn i fremtiden og forutse hva strømmen vil koste fremover. Men min spådom er at den vil fortsette å stige. Ser vi på nabolandene, så er prisen allerede høyere der, sier han.
Inntjening
Knudsen skisserer et regnestykke med installasjon av bergvarmepumpe, som gir en strømbesparelse på rundt 70 prosent i året; en investering som normalt vil ligge et sted mellom 150 og 250.000 kroner for en bolig. Tar en utgangspunkt i strømutgifter på 25.000 kroner, blir besparelsen på 17 500 kroner, eller rundt 1500 kroner i måneden. En slik sum kan betjene et lån på 210.000 kroner over 15 år, uten at inflasjon og skattefradrag eller ENOVA-tilskudd er tatt med i beregningen.
– Om varmepumpen varer i 20 år så vil en tjene penger de siste fem årene kontra det å fyre med panelovner. Skulle det vise seg at strømmen blir dyrere i årene som kommer, ja da vil inntjeningen bli enda bedre, påpeker han.
Verdiøkning
Han mener også at et slikt anlegg fort kan gi et bedre energimerke og at sjansen for at huset stiger i verdi med et godt vannbårent anlegg er stor.
Skulle man av ulike grunner velge å utsette denne investeringen, for eksempel i påvente av enda bedre varmepumpeløsninger, mener han det uansett vil være lønnsomt å investere i en luft til luft-varmepumpe i mellomtiden.
Selv om belysning også er en stor strømtyv, mener ikke Knudsen at det å gå over til sparepærer eller slå andre elektriske apparater helt av, i seg selv vil være utslagsgivende på strømutgiftene i vanlige boliger. I hvert fall ikke i den kalde halvdelen av året. Dette fordi varmen som lyspærer og elektriske apparater avgir, da må kompanseres på annet vis. Men i større bygg hvor det brukes veldig mye lys som ikke har noen oppvarmende funksjon mener han derimot at det kan være mye å hente på bevisst bruk av lys.
