Høring
Det innebærer at sjøkabel-alternativet er forkastet til fordel for høyspentledning på strekket Sima-Samnanger, og at konsesjonen til Statnett står ved lag.
Dette vedtaket utløste store protester da det ble kjent i fjor sommer, og fire uavhengige utvalg ble satt ned for å se på alternative løsninger.
Men etter at resultatene ble lagt frem for en måned siden, med påfølgende høringsrunde, står Riis-Johansen og regjeringen fast ved vedtaket fra i fjor. Ifølge olje- og energiministeren har disse rapportene blitt gjennomgått nøye, uten at det har kommet frem noe nytt som har bidratt til at man vurderte å endre utfallet.
Riis-Johansen sier at det ligger en lang prosess bak det opprinnelige vedtaket, men han vil ikke gå med på at den ekstra runden har vært et spill for galleriet.
– Det vil jeg tilbakevise på det sterkeste. Hvis det hadde vært grunnlag for å se på det på nytt, så ville vi ha gjort det, sa han.
Marginer
I sitt innlegg la statsråden blant annet vekt på behovet for gode marginer hva gjelder strømtilgang i Bergensområdet, og en balanse mellom forbruk og tilbud. Han mener ikke det er forsvarlig å utsette byggingen.
Han ramset også opp flere grunner for å ikke å vurdere sjøkabel:
– Det er teknisk mulig å legge sjøkabel, men det tar betydelig lenger tid og båndlegger betydelige arealer, sa han, og la til at det er krevende med reparasjoner av kablene som til dels vil ligge svært dypt, det gir ingen systemmessige fordeler og kostnadene blir betydelig større; mellom 3,5 og ,4,5 milliarder mer, avhengig av valgt løsning.
Statsråden mener at spenningsoppgradering ville innebære et betydelig mer omfattende og tidkrevende prosjekt som blant annet ville omfatte et reservegasskraftverk. Bare dette ville ta 4-5 år å få på plass, og deretter ville det ta 10-12 år å bygge ut strekningen.
Riis-Johansen nevnte at han er for enøk tiltak og fjernvarmeutbygging, men ser ikke for seg at redusert strømforbruk alene vil bidra til å garantere forsyningssikkerhet. I tillegg mener han at nettutbyggingen vil bidra til at man kan utnytte det store småkraftpotensialet i området.
Han pekte på følgende avbøtende tiltak som kan gjøre at kraftlinjene fremstår mer moderate:
– Traserydding begrenses
– Utarbeidelse av miljøplan og transportplan
– Avbøtende tiltak for å redusere fuglekollisjoner
– Tilpasning av anleggsperioden til reinkalvingen
– Forsterke kulturminnevilkårene
