bransjekommentar

Kjøling stiller krav til ettersyn og vedlikehold

Illustrasjonsbilde / Shutterstock
Illustrasjonsbilde / Shutterstock

(Denne artikkelen er hentet fra VB Bloggen, hvor rørleggerkjeden VB jevnlig publiserer fagartikler rettet mot både proff- og privatkunder. I artikkelen finner du alt det du trenger å vite om kjøletårn, tørrkjølere og kjølemaskiner).

Av Svein Marienborg, daglig leder i Varme- og energikontroll AS – for VB

Kjøletårn: 
Kjøletårnet hadde sin storhetstid mellom 1960 og 1980, og i dag er det kun få slike igjen på norske bygg. Det er flere fordeler med kjøletårn. De krever lite plass sammenlignet med for eksempel en tørrkjøler, og er både mer effektive og mindre støyende. Men på grunn av risiko for legionella brukes kjøletårn nå bare når tørrkjøler ikke kan brukes. 

I 2001 var det et større legionellautbrudd i Stavanger-området som medførte dødsfall, og kilden viste seg å være et kjøletårn. Etter dette utbruddet ble det innført regler som sier at alle kjøletårn skal meldes inn til kommunen. Også i Østfold har det ved to tilfeller vært større legionellautbrudd med kjøletårn som antatt smittekilde.

På tross av de alvorlige hendelsene er det fortsatt lov å bruke kjøletårn, men det stilles da strenge krav til vedlikehold. Har du allerede et kjøletårn installert, må du sørge for å ta hyppige vannprøver, rengjøre jevnlig og tilsette nødvendige kjemikalier for å hindre fremvekst av legionella. Vedlikeholdet skal dokumenteres. Skulle noe uforutsett hende er det viktig at du har god dokumentasjon og sporingsmuligheter. 

Prøver skal tas av vannet daglig eller ukentlig for å følge med på eventuell fremvekst av legionellabakterier. Enkelte kommuner krever en kontroll utført ved tredjepart, og all service skal være dokumentert for eventuell kontroll. På Folkehelsa.no. kan du få mer informasjon om legionella, og reglene for kontroll og vedlikehold er beskrevet i Forskrift om miljørettet helsevern. Teknisk etat i kommunen kan også svare på spørsmål.

Tørrkjøler: 
En tørrkjøler kjøler ned vannet ved hjelp av kraftige, men støysvake, vifter. Viftene blåser luft gjennom en kjempestor «radiator» som er montert på tak eller annet egnet sted. Vannet blir nedkjølt i et lukket system, uten å være i kontakt med friluft. Tørrkjølere gir også en enkel og rimelig mulighet for frikjøling store deler av året. Det vil si at du får kjølt vannet uten å ha kjølemaskinen i drift, og uten å bruke kostbar strøm for å drive denne. Dette vil bidra til at du sparer en stor mengde energi.

I motsetning til et kjøletårn, krever tørrkjølere lite ettersyn. De er nærmest vedlikeholdsfrie, lukkede systemer. Det er ingen konkrete krav for vedlikehold av tørrkjølere utover jevnlig vedlikehold. Det du imidleritid bør huske på, er å rense filter i ledningsnettet med faste, jevnlige mellomrom, og holde viftene og gitteret på tørrkjøleren rene for rusk og rask. I tillegg må du sørge for å kontrollere glykolinnholdet hver høst, slik at vannet i tørrkjøler og ledningsnett ikke fryser om vinteren.

Kjølemaskin: 
En kjølemaskin er i prinsippet det samme som en varmepumpe. Forskjellen ligger i bruksmåten, og her mener vi bruken av kaldt, nedkjølt vann. Montering og ettersyn av kjølemaskiner gjøres av en faglært kjølemontør. Han eller hun setter kjølemaskinen i gang, sjekker for gasslekkasjer og måler gassmengden i maskinen.
Rørleggeren på sin side kontrollerer røranlegget med pumper, motorventiler, filter, ekspansjonskar, isolasjon og glykolinnhold i rørsystemet mellom kjølemaskin og tørrkjølere.