Av Ragnhild Bjelland-Hanley,
Seniorrådgiver fornybar energi i Norges Vel og daglig leder i Norsk solenergiforening
Det er for tiden stort fokus på reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket. Samtidig har jordbruket et svært viktig samfunnsoppdrag – å produsere mat til egen befolkning. Dette oppdraget lar seg ikke utføre uten en viss grad av biologiske utslipp, men det er flere grep som kan tas for å gjøre jordbruket mer klimavennlig – blant annet bør myndighetene støtte og tilrettelegge for bonden som energiprodusent.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er for tiden i forhandlinger med regjeringen om en frivillig klimaavtale. Som en del av dette arbeidet har landbruksorganisasjonene lagt over 30 forslag til klimaløsninger på bordet som skal redusere klimagassutslippene fra den norske bonden. I grunnlagsdokumentet påpekes blant annet viktigheten av å velge tiltak det er realistisk å gjennomføre i jordbruket i perioden 2021-2030, samt at mange av tiltakene vil være svært avhengig av virkemidlene som settes inn for å stimulere omleggingen.
Den norske bonden er både omstillingsvillig og omstillingsdyktig, og rår samlet sett over flere mulige tiltak som kan gjøre næringen mer klimavennlig. Når det gjelder klimatiltak på gårdsnivå, så er likevel noen løsninger mer nærliggende enn andre. Én slik løsning er å i større grad benytte gårdens ressurser til å produsere fornybar energi. De fleste gårder har uutnyttede ressurser. Dette kan være tilgang på eget råstoff til bioenergi, mulighet for småkraftverk, vindressurser, eller store og velegnede tak og vegger for plassering av solceller eller solfangere. Samtidig er mange av de relevante energiteknologiene modne nok til at investeringer i disse kan regnes som trygge.
Gjennom Norges Vels arbeid med å ta i bruk lokale ressurser for å skape bærekraftige arbeidsplasser og produkter, er fornybar energi i landbruket et viktig område. Vi har blant annet gjennomført flere fulltegnede kurs om solenergi i landbruket det siste halve året. Gjennom disse kursene, samt annet relevant arbeid, har det blitt tydelig for oss at mange norske bønder er svært motiverte for å produsere fornybar energi på egen gård.
Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, uttalte til Nationen 27. mars at: «Vi må bygge en bro mellom milliontallet som skal kuttes og det som skjer på gården til den enkelte bonde. Få på plass tiltak som lar folk forstå hva de kan gjøre og hjelper dem med å gjøre det.» Våre erfaringer tilsier at mange gårdbrukere ser på fornybarproduksjon som et «håndgripelig» tiltak som er relativt enkelt og raskt gjennomførbart, og som gir mening med tanke på klimautfordringene.
Jordbrukssektoren som fornybar energileverandør er blant tiltakene som har blitt foreslått av landbruksorganisasjonene i forhandlingene med regjeringen, men samtidig er det ett av flere tiltak som per i dag ikke fanges opp i det offisielle utslippsregnskapet for jordbrukets klimagassutslipp. Vi i Norges Vel er enige med landbruksorganisasjonene i at dette er uheldig. Det er nødvendig med en bred tilnærming til hvordan landbruket kan bli enda mer klimavennlig, og bonden som energiprodusent bør i høyeste grad være ansett som en viktig del av løsningen.
Klimaendringene er ikke et abstrakt problem for bøndene, det er noe de kjenner på kroppen her og nå, og de fleste ønsker å gjøre tiltak som monner. Men noen av løsningene som er realiserbare innen en kort tidshorisont, som fornybar energiproduksjon, kommer delvis med en prislapp som kan oppleves vanskelig. Det grønne skiftet koster, og det er grenser for hvor langt den enkelte bonde kan tøye strikken.
Det er derfor nødvendig at en omstilling stimuleres gjennom målrettede virkemidler som for eksempel rettighetsbasert investeringsstøtte til landbruksaktører gjennom Enova. Per i dag støtter Enova diverse energitiltak i boliger og fritidsboliger, og har bygd opp et effektivt system for å behandle utbetaling av støtte. Enova-støtten bør utvides på en slik måte at bønder for eksempel kan få støtte til el-produksjon til driften på gården.
Myndighetene bør i langt større grad prioritere bonden som energiprodusent, og dette betyr en vesentlig oppskalering av økonomiske virkemidler. Verktøykassene til Enova og Innovasjon Norge må fylles opp, og gjøres tilgjengelig for landbruksaktører som ønsker å ta i bruk løsninger for å produsere og lagre energi fra småskala energianlegg basert på fornybare energikilder. I første omgang primært til eget bruk, men på sikt også gjerne som energileverandør i egne lokalsamfunn. Insentivene bør innrettes slik at både de teknologiske «hyllevare-løsningene» som kan bidra med volum, og de mer uprøvde teknologiske løsningene som kan gi uttelling på sikt, kan motta støtte.
Det er på tide at økt energiproduksjon på gården blir anerkjent som en viktig del av klimaløsningen!
(Denne kronikken ble først publisert på nationen.no den 3. mai)
