Fra 2007 til 2013 er det investert cirka 60 millioner kroner i energiprogrammet. Over 20 av millionene kommer fra statlige Enova, resten har bystyret bevilget.
Kraftinnsatsen fra kommunen gjør at det kan være mulig å spare miljøet for 60 000 tonn CO2-utslipp fra 2007 til 2026. På de samme 20 årene vil kommunen spare minst 450 millioner kroner til oppvarming, ventilasjon og lysbruk i bygg. Stiger strømprisen, vil kommunen spare enda mere penger.
Prosjektleder Rune Rosseland i Kristiansand Eiendom er fornøyd så langt. Samtidig mener han det er mer å hente også i årene som kommer.
Mer å hente
– Målet er å befeste Kristiansand som den beste Enøk-byen i Norge. Derfor er vi i gang med å kartlegge nye måter å spare mer energi på i årene framover. Varmepumper i flere skoler og barnehager er noe av det vi ser på. Varmen kan hentes fra bakken, fjell, vann eller lufta. Ventilasjonsanleggene kan også bli enda mer effektive. Det er også mye å hente på å sette inn nye vinduer og etterisolere bygg. Flere bygg kan også kobles på datanettverket vi bruker for å styre ventilasjon og varme i byggene. Det er noe av det vi jobber med, sier Rune Rosseland.
Det var i 2007 kommunen startet en systematisk enøk-offensiv i kommunale bygg. Hensikten er billigere og mer miljøvennlig energibruk til ventilasjon og oppvarming av byggene.
27 prosent ned
60 kommunale bygg, blant annet Samsen kulturhus, biblioteket i byen og mange skoler, sykehjem og kontorer, var med da første runde av energiprogrammet startet i 2007. Målet var å få ned energibruken med 10 prosent. Resultat: Fra 2007 til 2011 har energibruken i disse byggene gått ned med 23,5 prosent. Målet for 2013 er 27 prosent ned i forhold til referanseåret 2006.
Erfaringene fra 2007 ble brukt da kommunen i 2011 tok med ytterligere 55 kommunale bygg i energiprogrammet, denne gangen stort sett barnehager, idrettsanlegg og bydelshus. Det kortsiktige målet er å få ned energibruken med 25 prosent i løpet av 2013. I 2011 gikk forbruket ned med 13 prosent.
Den positive tendensen for alle 115 byggene fortsetter så langt i 2012.
Radonproblemer
– Det ser svært bra ut. Energiforbruket i 2012 er så langt seks-sju prosent under fjoråret. Jeg er helt sikker på at vi slår resultatet fra i fjor, sier prosjektleder Rune Rosseland i Kristiansand Eiendom.
Uten radonfunn i en del kommunale bygg i 2011, hadde resultatet blitt enda bedre enn det ser ut til å bli i 2012. For å få midlertidig bukt med radonproblemene, kjøres nemlig ventilasjonsanleggene mer intenst enn normalt. Det er laget en plan for å få brukt med radonproblemet de neste årene, og bystyret er utfordret til å bevilge penger til dette.
Pilotprosjekt
Mange tunge investeringer er gjort, og gjøres, i byggene. Blant annet er flere skoler, barnehager, sykehjem, biblioteket i byen, Idda Arena, Gyldengården og Kilden koblet på fjernvarmenettet. Aquarama og Rådhuskvartalet står for tur. Lavt energibruk i Rådhuskvartalet er en av grunnene til at bygget er godkjent som pilotprosjekt i Framtidens byer.
To anlegg for å fyre med pellets er også bygget. Disse gir energi til Møvig skole, Ternevig sykehjem, Flekkerøyhallen og Lindebøskauen skole. Store varmepumper er også installert ved flere skoler og barnehager.
Olje er ut
I tillegg til å spare energi, fokuserer energiprogrammet på å vri bruken mer og mer over på fornybar energi. Olje som energikilde er dermed på full fart ut. Fra 2006 til 2011 er oljefyring i kommunale bygg redusert med 63 prosent. I dag er kommer bare én prosent av energien til oppvarming av kommunale bygg fra olje.
Sentral datastyring
En svært viktig brikke i energiprogrammet er at ventilasjon og varme styres fra én felles datasentral. Tidligere ble varme og ventilasjon justert opp og ned ved hvert enkelt bygg. Nå styrer en håndfull dedikerte medarbeidere energibruken. De følger også ukentlig opp energiforbruket
– Vi skal sørge for så god komfort som mulig de timene byggene er i bruk og minst mulig bruk av energi mens byggene står tomme. De ansatte ved driftssentralen har lagt sjela si i jobben. Derfor er det gledelig å se at brukerundersøkelsen fra 2012 viser at brukerne er merkbart mer fornøyd med hvordan de opplever inneklimaet nå, enn de var i 2010. De er også stadig mer tilfredse med måten vi løser problemer på, og at problemene blir løst fort, sier Rune Rosseland.
