Av Tore Strandskog,
Næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi
Plikten hindrer også nytenking om energiløsninger i bygg. Utbyggere som bygger lavenergihus må få automatisk fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarme. Det er flere potensielle målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. Dette viser en utredning Norsk Teknologi gjorde sammen med Bellona og flere andre aktører i eiendomsbransjen i 2012.
Tilknytningsplikten oppleves som et alvorlig inngrep i forbrukernes valgfrihet. Den er et forstyrrende element i et ellers velfungerende marked for energiløsninger i bygg. Plikten hindrer forbrukerne i å velge den mest kostnadsoptimale varmeløsningen. Forbrukerne blir hindret i å få tilgang til energikontrakter tilpasset eget behov, eksempelvis som prissikring og mulighet for innkjøp av energitjenester på anbud. Det finnes ingen dokumentasjon på at fjernvarme er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Beregningene til fjernvarmeselskapene tar blant annet ikke hensyn til sluttbrukers kostnader.
At Obos ikke fikk fritak for de 1 800 boligene som skal bygges i Kvernerbyen, viser at det drives en forvaltningspolitikk i Oslo som går på tvers av all fornuft. En rapport fra Enova viser at installasjon av vannbåren varme kan koste inntil tre ganger mer enn et komplett elektrisk varmesystem. Bare merkostnaden for bruk av fjernvarme kan være større enn summen av installasjonskostnader og energikostnader for elektrisk varmeløsning i hele byggets levetid.
Praksisen som Obos beskriver er også i strid med signalene vi har fått fra Oslopolitikerne. De har sagt de vil se på praktiseringen av dette regelverket. Dette budskapet ser ikke ut til å ha nådd ut til dem som forvalter regelverket. Her er det et gap som må tettes mellom politikk og forvaltning.
At så få utbyggere søker om fritak fra fjernvarmetilknytning avspeiler nok ganske enkelt at de fleste utbyggerne ikke gidder å søke. Det er innført en praksis der utbygger må dokumentere at alternativet til fjernvarme er miljømessig bedre. Her vektes elektrisitet så tungt på CO2 at det ikke er mulig å dokumentere en miljømessig fordel. Dessuten krever en søknad så mye tid og ressurser at utbyggeren heller tar de ekstra kostnadene med å koble seg på fjernvarmenettet. Resultatet er dyrere boliger for sluttbrukerne.
Det er på tide å stikke fingeren i jorden.
I dag er det overskudd av energi, samtidig som det bygges stadig flere energigjerrige bygg. Fjernvarmeløsningen mister konkurransekraft og betydning. Det vil alltid være prosjektspesifikke forhold som avgjør hvilken varmeløsning som er best egnet i et bygg. Derfor er det uheldig å pålegge visse typer løsninger. Automatisk fritak for tilknytningsplikten i energieffektive boliger kan være en løsning. En slik ordning er ikke til hinder for at utbygger kan velge fjernvarme, også i energieffektive bygg, under forutsetning av at fjernvarmen kan konkurrere på markedsbetingelser.
