Vann og avløp

Lillehammer sikrer både kvalitet og arbeidsmiljø med duktilt og strekkfaste skjøter

Bildet: F.v. Marcus Rostad Ringvold og Atle Ekre i Dokka Entreprenør AS legger vannledning for Lillehammer kommune i Kringsjåveien. (Foto: Jørn Søderholm)

Vanntrykk som presser rør fra hverandre under gravearbeid er en velkjent risiko i VA-bransjen. I Lillehammer kommune har man for lengst tatt grep for å eliminere denne faren, og samtidig sikre best mulig kvalitet på vannledningsnettet. 

Tekst: Jørn Søderholm 

– Sikkerhet for mannskapene er viktigst, uten tvil.  

Det sier Knut Andreas Myklebust-Vårvang, driftsingeniør for ledningsnettet i Lillehammer kommune. 

Han har vært ansatt i kommunen i snart 10 år, kommer opprinnelig fra Stranda og har jobbet i VA-bransjen siden 2006. Med denne erfaringen i ryggen er han ikke i tvil om at strekkfaste skjøter på duktile vannledninger er det riktige valget. 

100 prosent strekkfast 

Lillehammer kommune bruker strekkfaste skjøter på alle duktile vannledninger. Dette har vært standard praksis siden en gang i tidsrommet 2005-2008. 

– Vi har spurt oss selv hvorfor vi gikk over til strekkfast. En av grunnene var at pakningen ikke var veldig mye dyrere enn vanlig pakning. Samtidig ble det mye fokus på sikkerhet, forteller Myklebust-Vårvang. 

Duktilt støpejern utgjør 80-85 prosent av vannledningsnettet i Lillehammer. Resten er hovedsakelig PE-rør, med bare litt PVC. I fornyelse og nybygg satser kommunen på duktilt med utvendig PE-belegg, spesielt i sentrum og bynære områder. 

Foto: PAM Norge, Knut Stensberg

Reduserer risiko 

Når VA-mannskap graver fram vannledninger som er under trykk, kan det oppstå farlige situasjoner dersom rørene ikke er sikret mot bevegelse. Vanntrykket kan presse rør fra hverandre med betydelig kraft hvis skjøtene ikke er strekkfaste. 

Marcus Rostad Ringvold t.h. og Atle Ekre i Dokka Entreprenør AS legger vannledning for Lillehammer kommune i Kringsjåveien. Strekkfast skjøt over. Foto: Jørn Søderholm

– Strekkfaste skjøter eliminerer denne risikoen fullstendig, påpeker Myklebust-Vårvang. 

Foto: Lillehammer kommune, Arvid Berntsen

En annen sikkerhetsgevinst er at behovet for betongforankringer reduseres betydelig. 

Foto: Lillehammer kFoto: Lillehammer kommune, Stein Arne Sæterbakken ommune, Stein Arne Sæterbakken 

– Tidligere var det ikke mulig å kjøpe prefabrikkerte forankringsklosser, så det ble gjort hjemmelagde forankringer med et par-tre sekker sement man spylte litt vann på. Prefabrikkerte forankringer i dag er veldig store og kan være vanskelige å få plassert riktig, sier han. 

I enkelte spesielt kritiske punkter, som ved 90 graders avvinkling eller når en ny ledning går inn på en gammel, legger Lillehammer kommune fortsatt ned forankringskloss som ekstra sikkerhet. 

Økonomisk lønnsomt 

Selv om strekkfaste skjøter har en høyere innkjøpspris, mener Myklebust-Vårvang at totalkostnaden likevel er fordelaktig.  

– Prosjektering av forankringsklosser er kostbart. Når du i tillegg tar med kostnaden til støp av forankringer pluss sikkerhet, så er det penger å spare. Når du skal sanere strekk i bygater, snakker vi om 50.000 kroner meteren i total rehabiliteringskostnad. Om vi bruker noen hundrelapper ekstra per meter for kvaliteten vi ønsker, er det absolutt verdt det, sier han. 

Tokamrede muffer 

Teknologien for strekkfaste skjøter har også utviklet seg siden Lillehammer startet med dette. 

– Vi bruker mer og mer tokamrede muffer. Én pakning tetter røra, og en annen sikrer strekkfasthet. Løsningen gjør at den strekkfaste verdien – og dermed sikkerheten – er høyere. I tillegg er det enklere å montere enn med én pakning som skal både tette og gripe, forklarer Myklebust-Vårvang. 

Systematisk ledningsfornyelse 

Lillehammer kommune jobber systematisk med fornyelse av VA-nettet. Årlig skiftes omkring 2,5 kilometer vannledning. 

– Det høres kanskje ikke så mye ut, men når det er i bygater, så er det ganske langt, sier Myklebust-Vårvang. 

Rørene som nå skiftes ut, er typisk fra rundt 1960, altså 60-70 år gamle. Tilstanden på disse varierer med grunnforholdene. 

Duktil ledning tatt opp av myrgrunn et annet sted i landet. Foto: Jørn Søderholm 

– Der det er mye grusmasser, kan rørene være veldig fine utvendig, mens i tettere masser kan det være mye tæring. Spesielt i sur grunn, som myrområder ser vi korrosjonsangrep, forklarer han. 

Kvalitet i alle ledd 

For Lillehammer kommune handler valget av strekkfaste skjøter like mye om kvalitet som sikkerhet. 

Kommunen bruker konsekvent utvendig PE-belegg på nye duktile rør. Erfaringer fra senere år viser at gamle rør er utsatt for korrosjon om man ikke velger riktig utvendig belegg. 

Foto: Lillehammer kommune, Arvid Berntsen

– Spesielt i sur grunn, sier Myklebust-Vårvang. Han er ellers er nysgjerrig på hvorfor ikke alle kommuner har gått over til strekkfaste skjøter. 

– Hvis noen hadde spurt en kommune som ikke bruker strekkfast, så er jeg veldig interessert i å høre begrunnelsen for det valget, sier han. 

Med Lillehammers systematiske tilnærming til ledningsfornyelse og søkelys på sikkerhet og kvalitet, vil kommunen fortsette å bygge et robust vannledningsnett med lang levetid og trygge arbeidsforhold for VA-mannskapene. 

Foto: Lillehammer kommune, Arvid Berntsen

logo
Bjørn Laberg