Av Odd Borgestrand
Det understrekte direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, under åpningen av Norsk Vanns årskonferanse i Drammen i dag.
– Vann er vårt viktigste næringsmiddel og derfor er Norsk Vann en svært viktig organisasjon i Norge. Vår sektor bidrar til livskvalitet og lang levetid, og vi mener vi har klart å bygge sterke relasjoner med andre organisasjoner. Vi er en organisasjon som blir lyttet til og som får gjennomslag, mente styreleder Robert Koss.
Vann er fortsatt billig, men jeg tror landets innbyggere er villig til å bruke penger på rent og godt vann i årene som kommer, sa Koss, som nå går av etter maks antall år som valgt leder.
Gebyrene vil bli økt
– Det er en realitet at vi skal investere drøyt 330 milliarder de neste 20 årene. Det betyr at gebyrene må økes betydelig. I snitt blir det en dobling av gebyrer, mens det i den nordlige landsdelen blir en tredobling. Klimaendringer, nødvendige investeringer som følge av det store etterslepet, myndighetskrav med korte tidsfrister som treffer både stat, kommuner og næringsliv er faktorer som vil kreve mye av både vannbransje og myndigheter. Derfor må norsk vannbransje ha en overordnet handlingsplan, sa Thomas Breen i sitt åpningsforedrag.
Kapasitetsutfordringer
– På avløpssektoren har myndighetene nå satt opp farten etter mange år i for sakte fart. Her er det stor fare for at det kan bli både feilinvesteringer og dårlig valg. Innen 2026 skal sekundærrensing være på plass i normalt og følsomme områder i landets kommuner. Nitrogen fra avløpet som ender i Oslofjorden skal fjernes. Den store utfordringen er kapasiteten i VA-bransjen. Rådgiverbransjen alene mangler 300 årsverk i markedet. Det er derfor behov for en dobling av dagens kapasitet, mente Breen.
Han mente Statsforvalterne og Miljødirektoratet også har kapasitetsutfordringer.
– Mangelfull veiledning, lang saksbehandlingstid og manglende regelverksavklaringer er utfordrende. Når alt skal skje samtidig får vi heller ikke et nødvendig kompetanseløft på vann- og avløpsområdet. Ny teknologi og innovasjoner blir fort bortprioritert i en slik situasjon, mente Breen.
Raskere saksbehandling
Sammen med Norsk kommunalteknisk forening, NKF, og Kommunesektorens organisasjon, KS, krever Norsk Vann nå en overordnet nasjonal handlingsplan.
– Her vil vi kreve at Staten må bidra til å koordinere de knappe ressursene som er tilgjengelig. Staten må sørge for at Miljødirektoratet og statsforvalterne har nødvendig kompetanse og kapasitet til å forvalte regelverk og veilede kommunene. Dette også for å sikre raskere saksbehandling. Avløpsbransjen må videre stimuleres til reell bærekraft og bygge mer kompetanse i hele bransjen, mente Breen.
Ikke mandat til å komme med løfter
Lene Vågslid, leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen innrømmet at vann- og avløp ikke var det hun kjente best til, og hun kom derfor heller ikke med konkrete løfter inn mot det kommende statsbudsjettet. Hun hadde ingen mandat til å innfri løftet om å utarbeide en nasjonal handlingsplan, men mente dette kunne integreres i arbeidet med stortingsmeldingen om klimatiltak som nå er under utarbeidelse.
– Vi ser at kommunene har store utfordringer med å oppfylle miljøkravene. I mange små kommuner mangler det kompetanse, og derfor må vi ta grep og rekruttere bedre. Situasjonen i Oslofjorden er alvorlig, og her er det viktig at de ulike aktørene møtes. Viktige tiltak er på gang, og nitrogenrensing er nødvendig, understreket Vågslid.
Hun lovte også at overvannshåndtering nå skal håndteres også av Stortinget.
– Generelt trenger vi et kunnskapsløft på dette feltet, innrømmet hun.
