Med fjernvarme mot nye mål

Trondheim har utnyttet energien fra søppel til fjernvarme siden starten på 80-tallet. Og kapasiteten til det 20 år gamle forbrenningsanlegget er for lengst sprengt. For å kunne utnytte mer søppel til fjernvarme, investerer TEV over en halv milliard kroner på et nytt forbrenningsanlegg, og nye rør som gir nye brukere muligheten til å redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming.

– Årlig brennes 95 000 tonn avfall ved Heimdal varmesentral. I 2004 produserte vi 425 GWh fjernvarme som tilsvarer 25 prosent av oppvarmingsbehovet i Trondheim. Nesten halvparten av denne energien produseres fra avfallsforbrenning. Omlag 2000 boligkunder og 400 næringsbygg og offentlige bygg får varme fra oss. Noen av disse får også levert kjøle-energi. Det sier Egil Evensen, administrerende direktør ved TEV fjernvarme.
– Når det nye anlegget står ferdig i februar 2007 vil avfallsmengden øke med omlag 80 000 tonn. Det betyr økt varmeproduksjon på inntil 200 GWh per år. Denne energimengden vil brukes til erstatning for andre energikilder (gass, olje og elektrisk kraft) i vårt fjernvarmesystem.

Miljøgevinst
Fra nasjonalt hold er det også ønskelig med økt bruk av avfallsforbrenning til varmeproduksjon. Både Energimeldingen og Klimameldingen legger vekt på at økt energiproduksjon må i større grad baseres på nye fornybare energikilder. Her er bruk av avfall som erstatning for fossilt brensel og økt bruk av vannbåren varme to muligheter. Det har etter hvert blitt en miljøvennlig måte å bli kvitt restsøpla på, samt at utslippene fra fossilt brensel går ned. – I Trondheim har vi redusert CO2 utslippene med 100 000 tonn per år fordi bygninger som er tilknyttet fjernvarmerørene har redusert oljefyring til oppvarming, sier Evensen. Vi har også nedgang i svoveldioksider, nitrøsegasser og støvutslipp.

Andre positive effekter er at mindre avfall går til deponi og fyllinger. Dette reduserer også utslippene av klimagassen metan fra fyllplasser.

Lars Sørum, ved SINTEF Energiforskning, er den første i Norge som har tatt doktorgrad på avfallsforbrenning og miljø.
– Energigjenvinning har utviklet seg til å bli en miljøvennlig måte å håndtere restavfallet på. Ny renseteknologi har ført til store reduksjoner i utslipp, sier Sørum

SINTEF har i mange år jobbet tett med varmesentralen og foretatt miljømålinger. De har også hatt flere forskningsprosjekter sammen med TEV, og søker nå EU om midler.
– Vi har et ønske om å kunne hindre at NOx oppstår i forbrenningskammeret. Ved å optimalisere forbrenningsprosessen gjennom å kontrollere lufttilførsel og strømninger i kammeret, kan man hindre dannelsen av NOx, sier Sørum.

Kommer EU i forkjøpet
I Trondheim skal det graves lenge ennå. Sakte, men sikkert snegler rørene seg fram. Den nye fjernvarmeledningen over Byåsen vil ferdigstilles i løpet av 2006.
– Vårt fjernvarmeanlegg er også det som utnytter flest energikilder, noe som gir oss større fleksibilitet og sikrere leveranse av varme i høylastperioder. Deponigass fra fylling, avfallsforbrenning, biobrensel, varmepumpe, samt naturgass og propan/butan er kilder som settes inn ved behov. Det nye anlegget vil bare produsere varme, ikke kraft. Det vil også bli emballert avfall fra sommer til vinter for økt energiutnyttelse.

Med det nye anlegget øker også behovet for mer avfall. For å sikre seg nok har TEV inngått avtaler med levering av restavfall fra store deler av Midt-Norge, fra Saltfjellet i nord til Dovre i sør.
– Dette er avfall som i dag enten går på fyllinga eller transporteres til Sverige for forbrenning. Sverige har betydelig flere forbrenningsanlegg enn vi har i Norge. Vi ser at i resten av Europa bygges det flere slike forbrenningsanlegg, og innen EU blir det på sikt forbud mot å legge nedbrytbart avfall på fyllinga.

– Vi har ambisjoner om å bli det ledende selskapet i Norge innen fjernvarmeanlegg. Administrerende direktør Egil Evensen er ikke beskjeden når han presenterer deler av hovedmålene til TEV Fjernvarme. Utbyggingen av 12 km fjernvarmerør skjer i etapper. Starten gikk i Sandgata i mai, der dette bildet er tatt. Grøfta er ca 1,5 meter dyp og ca 3 meter bred. Og den legges stort sett i fortau og gater. Det ene røret er utgående med varmt vann (120 grader) og et retur-rør med vanntemperatur på ca 70 grader. (Kilde: SINTEF)