Av Bjørn Laberg
–Det er en utfordring å få publikum på slike messer til å skjønne prinsippet med Varmepipa. Mange tror det er en tradisjonell gasspeis jeg har fyrt opp. Det tar litt tid å forklare hvordan den fungerer, smiler gründeren.
Jansen fattet for alvor interesse for energisparing og bioenergi under oljekrisen i 1972. Ideen om en pipe som også kunne fungere som ovn og peis ble unnfanget. Etter flere år med prøving og feiling, endte Jansen og hans to kompanjonger Per Bjar og Ole Jørgen Fredriksen opp med et produkt de kunne gå for. Varmepipa ble lansert i 2006.
–Kakkelovner har vært både lidenskap og heltidsgeskjeft, så utgangspunktet for Varmepipa ligger i disse gamle energiprinsippene med vedfyring. Et røykspjeld er plassert i toppen av pipa, og dette skal være stengt under fyring. Den varme røyken går en ekstrarunde via steinkanaler, istedenfor å gå rett til værs, slik tilfellet er i tradisjonelle elementpiper. Feieluka er erstattet med peisinnsats med glassdør. Materialet i Varmepipa er Olivin, noe som gir et veldig optimalt varmemagasin, mener Jansen.
Etter tre timers fyring vil pipa avgi en effekt på 5-8 kw, avhengig av høyden. Steinmagasinet sørger for at varmen holder seg i hele femten timer. –Normalt er det da tilstrekkelig å fyre 1-3 ganger i døgnet, sier Jansen. Underveis i utviklingen av forbrenningsteknologien har vi samarbeidet tett med Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller. Varmepipa har dessuten gjennomgått omfattende tester hos Statens Provningsanstalt i Borås. Her har vi fått bekreftet at virkningsgraden når imponerende 93 prosent. Sammenlignet med mange av markedets tradisjonelle vedovner, som i beste fall når 50-70 prosent virkningsgrad, er dette et fortrinn kundene begynner å legge merke til, sier Jansen.
