Varme og energi

NTNU med varmepumpesatsing

Bildet: Hovedbygget ved NTNU. (Foto:Eirik Refsdal)
Bildet: Hovedbygget ved NTNU. (Foto:Eirik Refsdal)
16.12.11: Varmepumper kutter energiforbruk, kostnader og CO2-utslipp på NTNU. Nyinnkjøp og oppgradering av seks pumper har i år gitt besparelser på 4,7 millioner kroner i fjernvarmeutgifter og kuttet CO2-utslippene med 1 800 tonn.
Det er Driftsavdelingen som drifter byggene og står i bresjen for satsingen som har gitt full effekt de siste månedene. Av en investering på 3,2 millioner kroner, har de fått ut besparelser på 4,7 millioner kroner i fjernvarmeutgifter, skriver Universitetsavisa.

2,5 mill spart i Realfagbygget
– Dette har vært veldig gode investeringer som har gitt store besparelser. Vi er i gang med å montere flere pumper som vi vil se effekten av neste år. Da vil vi nok se en god reduksjon i forhold til i år også, sier Geir Skaaren, som er prosjektleder for NTNUs enøkarbeid.
Det er ikke bare fjernvarmeforbruket som krymper når varmepumpene kommer på plass. Skaaren kan også vise frem regnestykker som viser at de til sammen seks pumpene har redusert CO2-utslippene med nærmere 1 800 tonn.
Den største pumpen er montert i Realfagbygget. Det er en vann- til-vann vamepumpe som har en effekt på 200 kilowatt. Investeringen er på én million kroner, og pumpen kom i full drift i midten av januar i år.
Den brukes også til kjøleproduksjon, som er unntatt disse beregningene. Energiforbruket er gått ned med 43,6 prosent. Det gir et kutt i energiutgiftene på nesten 2,5 millioner kroner bare for dette bygget. Samtidig er CO2-utslippet kuttet med nærmere 900 tonn.

Gjennomsnittsår
Når det gjelder energiforbruket totalt, så er ikke enøk-jeger Skaaren like fornøyd med at 2011 ikke tegner til å bli annet enn et gjennomsnittsår.
– Vi har brukt 8,7 millioner kilowattimer mindre enn i 2010. Korrigerer vi for at det var veldig kaldt i 2010 og veldig mildt i år så har vi brukt bare 2 millioner kilowattimer mindre. Altså er 2011 et bra år, men vi havner omtrent på et gjennomsnittsår, sier han.
Etter å ha gjort kraftige kutt i energiforbruket i perioden 2006 til 2010, har det ikke gått like raskt riktig vei den siste perioden. NTNU har ikke satt av egne midler til enøk-tiltak, de investeringene som er gjort har Driftsavdelingen tatt over egne budsjetter. De siste årene har det ikke vært like store rom for investeringer i tiltak som monner.
– Ambisjonene for i år var større, men det var dette vi fant midler til på våre budsjetter. Med det vi har hatt til rådighet, er det jo bra, sier han.

Topp moderne
Også NTNUs energiforbruk måles mer nøyaktig enn før, etter at gamle, slitne og unøyaktige energimålere er erstattet med nye flere steder. Dette gir en god overvåking av energiforbruket, og er også en bit av det store internhusleieprosjektet. Før var sonene grovere inndelt, tanken nå er at forbruk skal synliggjøres i mindre enheter.
Eiendom og drift har også investert i et nytt, topp moderne energioppfølgingssystem for overvåking og alarmering av energiforbruk utover det normale.
NTNU vil få målt sitt karbon-fotavtrykk på nytt i løpet av neste år. Siste måling var i 2009, og viste et utslipp på 92 000 tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende 4,6 tonn per student, og 16,7 tonn per ansatt.