Også i resten av Europa forbereder man seg på nesten nullenerginivå som forskriftskrav fra og med 2020. Direktoratet for byggkvalitet følger andre lands implementering av EU-direktiv 2010/31 EU (bygningsenergidirektivet) gjennom samarbeidsprosjektet Concerted Action (EPBD) der direktoratet deltar sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat, Enova og Standard Norge.
Her diskuteres blant annet hvordan de ulike landene vil definere nesten nullenerginivå i byggereglene. Ingen land har helt lik tilnærming til definisjonen av nesten nullenerginivå, da landene har ulik byggeskikk og klimatiske forhold. Men forskningssenteret Ecofys utarbeider generelle prinsipper og retningslinjer for en felles forståelse av begrepet nesten nullenerginivå på oppdrag fra EU-kommisjonen. Gjennom å delta i det felles europeiske arbeidet, får norske myndigheter informasjon som kommer til nytte i arbeidet som skal skje på energiområdet fremover.
Bygningsenergidirektivet setter også krav til at EU-landene skal vurdere om dagens energikrav i byggereglene er kostnadsoptimale. Dersom kravene viser seg å være mindre ambisiøse enn det som er kostnadsoptimalt, bør kravene skjerpes. EU-kommisjonen har nå fastsatt en metode for vurdering av kostnadsoptimalitet. Metoden er fastsatt som en delegert forordning.
Bygningsenergidirektivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Direktoratet for byggkvalitet mener uansett at det vil være nyttig å vurdere om energikravene i byggteknisk forskrift er kostnadsoptimale, både når det gjelder energikrav til nye og eksisterende bygg. Direktoratet setter derfor nå ut en utredning for å få hjelp til å innhente kostnadstall som skal brukes i beregningene.
