Av Jan Kalvik
– Spotprisen stiger for tiden til himmels, eksporten av vannkraft går for fullt, det er lite snø i fjellet og er værgudene mot oss, kan det bli et skikkelig tørrår neste vinter. Lite eller intet er gjort av våre skiftende regjeringer for å sikre energiforsyningen til norske forbrukere, påpeker Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening. Generalsekretær Leif Amdahl og formann Vidar Havellen har signert på en kraftig og velfundert oppfordring om å øke satsingen på ny og fornybar varme.
Sterk advarsel
– Vi ser nå i nyhetene at Shell og Statoil skal lansere CO2-fri gasskraft som skal løse alle våre energiproblemer. Men vi vil advare på det sterkeste å satse alt på denne ene hesten – snubler den på oppløpet sitter vi alle skikkelig i fryseboksen! Regjeringen har satt seg ambisiøse mål i Soria Moria-erklæringen. Men nå forventer vi handling overfor den vanlige utbygger og ikke bare satsing på milliardprosjekter til en bransje som strutter av penger.
1. Forutsigbare ordninger for omlegging til vannbåren varme
I Soria Moria erklæringen kan vi lese følgende om vannbåren varme:
Regjeringen vil
• legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi.
• innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm.
• innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme og til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova.
• øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur for fjernvarme betydelig i perioden.
Dette er en fornuftig og fremtidsrettet satsning som vi støtter. Realiseringen bør også være veldig enkel. Staten, ved Enova, kan gi støtte til alle som ønsker omlegging fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme. Dette er den sikreste måten å redusere vår strømavhengighet i fremtiden samtidig som vi kan innføre nye energibærere som bio, varmepumper, solvarme etc. Støtten kan være sjablonmessig, for eksempel kr/m² areal som skal konverteres. Dette er gjort tidligere i Danmark gjennom programmet ”Sig farvel til el.” Her gis det sjablongmessig støtte til overgang fra el. til vannbasert oppvarming via fjernvarme. Men det haster å komme i gang.
Det må også innføres varige, forutsigbare støtteordninger til alle store anlegg som bidrar til mer bruk av ny, fornybar varme, som bioenergianlegg, fjernvarme, varmepumper etc. I dag er dette et lottospill som i mange tilfeller forsinker utbygging av miljøvennlige anlegg. I tillegg kastes det bort millionbeløp på søknader på anlegg som ikke får tildelt støtte.
2. Stans bygging av energisløsende bygninger!
Vi må i fremtiden bygge hus som har det laveste forbruket av tilført energi med lavest mulig CO2-utslipp. Varmegjenvinning av ventilasjonsluften, mindre varmetap, lavenergiglass, energieffektiv belysning og bruk av energifleksible varmesystemer må bli standard i alle ny bygg. Glasspalasser må bli monumenter til skrekk og advarsel fra en tid hvor man ikke tok hensyn til energiforbruket. Bygningsenergidirektivet og nye byggeforskrifter kan være løsningen, men det er helt avhengig av hvordan regelverket blir og hvordan det praktiseres.
3. Bygg gasskraftverk som backup i elforsyningen
I de fleste viktige funksjoner i samfunnet har man etablert reserveløsninger som kan tre inn når hovedsystemet svikter. Bortsett fra i vår livsviktige elforsyning. Staten bør bruke midler på å etablere gasskraftverk som settes i drift i krisesituasjoner. Dette vil være en billig forsikring, godt egnet til å sikre strømforsyningen og derigjennom dempe den uroen og bekymring som oppstår i befolkningen hver gang vi opplever knapphet på el. Slike nødstrømsaggregater behøver ikke kobles til noe som helst gassledningsnett, men kan være basert på LNG og kan plasseres på steder hvor nettsituasjonen er vanskelig. Miljøfordelene med dette vil også være udiskutabel. Disse vil ikke slippe ut CO2 i år med overskudd på vannkraft, og når de brukes i knapphetssituasjoner vil de allikevel slippe ut mindre CO2 enn alternativene; nemlig import av kullkraft fra kontinentet. Kostnadene for dette vil neppe være mer enn et par-tre promille av vår oljeformue.
4. Synliggjør bygningens miljøprofil i energimerkeordningen.
I EU´s direktiv om bygningers energiytelse fremsettes krav om at alle bygninger skal energisertifiseres. Så langt i prosessen har man her hjemme vegret seg for å trekke miljøaspektet direkte inn i denne merkeordningen. Angivelig av frykt for at dette vil komplisere bildet og vanskeliggjøre ordningen. Dette er en alt for passiv holdning. Gjennom enkle tiltak, og god informasjon, vil miljømerking av bygninger, hvor byggets miljøprofil trekkes inn, bidra sterkt til å øke forståelsen av behovet for energiøkonomisering og energiomlegging og som sådan bli et meget nyttig verktøy i det informasjonsarbeidet som allerede er i gang gjennom Enova.
