Av Jan Kalvik
Store dype innsjøer har tradisjonelt blitt sett på som gode hygieniske barrierer. Men forekomst av desinfeksjonsresistente, sykdomsfremkallende mikroorganismer i vannkilder har gjort det naturlig å stille spørsmål ved om det er nødvendig å endre vårt syn på hva som kan aksepteres av aktiviteter i et nedbørfelt dersom råvannskilden skal kunne aksepteres som en hygienisk barriere også i fremtiden.
Sentrale spørsmål som vil bli forsøkt besvart er: Hvilke restriksjoner må legges på beiting i nedbørfeltet? Kan vi stole på at vannkilden har en tilstrekkelig fortynnings-/inaktiveringseffekt for fekal forurensning, slik at små utslipp kan aksepteres? Hvilken risiko bør/kan vi akseptere?
- Hygienisk barriere i råvannskilden. Hvilke krav må oppfylles? Sikkerheten ved ulike vannkildetyper, v/Truls Krogh, Avd. for vannhygiene, Folkehelseinstituttet
- Eksempler på konkrete vurderinger som ligger til grunn for vurdering av drikkevannkilder som hygienisk barriere:
- – Er Glitrevann en fullgod hygienisk barriere?
v/repr. for Glitrevannverket - – Er Mjøsa fortsatt en fullgod hygienisk barriere eller er det avhengig av at en er på «riktig side ta’n»? v/repr. for HIAS og repr. for Gjøvik vannverk
- – Hvilke kriterier har VIV lagt til grunn for sine barrierevurderinger av Farris og Eikern? v/Sverre Mollat, VIV.
- – Er barrierehøyden avhengig av vannverkets størrelse?
- Hvordan har man vurdert Holsfjorden i Tyrifjorden som hygienisk barriere for Oslo, Asker og Bærum fellesvannverk (ABV) og Sylling vannverk?
v/Christen Ræstad - Hva er godt nok mht barrierefunksjon i råvannskilden? Differensierte sikkerhetsvurderinger. Kan vi snakke om hele og halve barrierer?
v/repr. for Mattilsynet. - Spørsmål/diskusjon
Fagtreffene er gratis, og det er ingen påmelding.
