Denne uken var det høringsfrist for endringer i plan- og bygningsloven som vil stille nye og strengere krav i denne sammenheng.
– Som følge av klimaendringene mener NKF det er gode og viktige endringer som foreslås i plan- og bygningsloven. Vi mener det vil bidra til å forebygge skader på byggverk, helse og miljø, samtidig som overvannet tas i bruk som ressurs, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening – NKF, i en pressemelding.
Regjeringen har foreslått endringer i plan- og bygningsloven. Hensikten er at loven gjør det mulig å stille krav for å forebygge skade på byggverk, helse og miljø, og å utnytte overvann som ressurs.
– For mange er nok endringer i plan- og bygningsloven både teknisk og komplisert. Som følge av klimaendringene vi opplever, er dette likevel viktig og riktig å gjøre. Enderingene som er foreslått er viktige da de åpner for å stille nye krav til håndteringen av overvann. Endringene som foreslås innebærer blant annet at overvannshåndtering i hovedsak skal skje på egen grunn. Om det ikke kan håndteres i sin helhet skal det tilrettelegges for fordrøyning og infiltrering for senere å avledes til større anlegg, sier Aale-Hansen.
– Kommunen er i utgangspunktet ansvarlig for at det foreligger større felles, offentlige anlegg for overvannshåndtering. Ansvaret utføres ved å forestå arbeidet selv eller sørge for at private foretak opparbeider anlegg i tråd med opparbeidingsplikt eller utbyggingsavtale, forteller NKF-direktøren.
– Private har i dag opparbeidingsplikt for vei og vann- og avløpsledninger, inkludert overvannsledninger. Endringene av loven åpner for at kommunene skal kunne pålegge private grunneiere å opparbeide overvannsløsninger i større omfang enn i dag. Dette gjelder både ved nybygging og for bebygde eiendommer. Kommunene gis i forslaget mulighet til å kreve at grunneier opparbeider større avløps- og overvannsrør i tråd med samfunns- og klimaendringene, og også blå-grønne overvannsløsninger. Eksempler på slike løsninger er regnbed, åpne bekker og dammer. Dette vil både ha estetisk verdi, og kan inngå som en del av rekreasjonsområder. Det er en forutsetning for pålegg at overvannsanlegget er fastsatt i reguleringsplan, og at den aktuelle utbyggingstomta vil avgi overvann til anlegget. Den som opparbeider anlegget, kan kreve kostnadene refundert fra andre berørte grunneiere, sier Aale-Hansen:
– Jeg tror de fleste vil ha forståelse for at disse endringene nå innarbeides i plan- og bygningsloven. Selv om det innebærer økt plikt og kostnader, vil det spare den enkelte grunneier, bygningseier og samfunnet vesentlige mer når utbygginger fremover vil være bedre rustet til å tåle økt nedbørsmengde, avslutter NKF-direktøren.
