– Dette er virkelig gøy og spennende. For solstrøm (PV) har veksten vært større enn selv optimistene trodde og har nå passert 63 000 Megawatt installert effekt globalt. I EU-landene dekket solstrøm 47 prosent av ny kraftproduksjon i 2011, mer enn vindkraft og gasskraft til sammen. Også i Danmark tar det av. Der forventes en vekst på 1 000 prosent for solceller i år, sier Salvesen til VVS aktuelt. I mai i år ble mer enn 50 prosent av Tysklands kraftbehov dekket med solceller noen timer.
Grid parity
– Stadig flere land vil nå ”grid parity” for solstrøm de nærmeste årene, og i Sør-Europa starter dette allerede i 2013. Det vil si at strøm fra solcellepaneler kan konkurrere med konvensjonell kraftproduksjon uten subsidier. Det innebærer et tidsskille i energipolitikken globalt som får stor betydning, ikke minst for å løse klimaproblemene, argumenterer Salvesen som er avdelingsleder for energi og miljø i Asplan Viak, et rådgivningsselskap med over 700 ansatte. Han var tidligere daglig leder i KanEnergi AS som ble kjøpt opp av Asplan Viak i 2010.
Det har gitt en synergieffekt som begge selskaper er fornøyd med.
Framtidsrettede løsninger
Den 63 år gamle maskiningeniøren fra NTH skrev i 1975 sin diplom om varmepumper i boliger og ble solenergiforsker ved SINTEF året etter. Han snakker seg fort varm om solenergi og framtidsrettede byggløsninger. Disse tingene henger nøye sammen, mener han.
Salvesen var primus motor i oppbyggingen av KanEnergi sammen med Per F. Jørgensen fra 1995. De kom inn etter at Christian Grorud hadde drevet selskapet som enmannsfirma i ett år. I dag har KanEnergi om lag 35 ansatte med drøyt 20 i Norge og resten i KanEnergi Sweden AB som nå er heleid av Asplan Viak. Salvesen har også flere års fartstid fra SINTEF, Miljøplan AS og Det norske Veritas.
Hvorfor er solenergi så viktig?
– Det er flere ting. Ressursene av solenergi er enorme. Det er snakk om fornybar energi som kan erstatte fossil energi i stor målestokk. I tillegg til store ”solparker” som produserer strøm til nettet, ser vi en rask utvikling i byggsektoren. Der blir solstrøm og solvarme viktige elementer i integrerte løsninger i både boliger og bygninger, sammen med blant annet varmepumper og moderne styringssystemer. Solvarme er også godt egnet for fjernvarme, Akershus energi bygger nå et av Europas største anlegg på Lillestrøm, 12 810 kvadratmeter, som skal levere 4 GWh/år. Alt dette bidrar til lavere energiregninger og til lavere utslipp av klimagasser når det erstatter fossil energi, altså en vinn vinn-situasjon.
Du tror dette blir standard i framtiden?
– Helt klart. For å komme ned mot nullenergi- og plussenergibygg blir solstrøm og solvarme standard. Prisene på solcellepaneler og solfangere vil fortsette å falle, spørsmålet er bare hvor fort det går. Både boliger og bygninger vil få fasader og tak som produserer energi. Det gledelige er at flere byggherrer og eiendomsselskaper i Norge griper tak i dette og setter i gang prosjekter. Flere av dem ser dette som en ny kommersiell mulighet, og de ser kravene som kommer, nemlig passivbygg i 2015 og nullenergibygg i 2020. Da har de bare tida og veien framover. Jeg er veldig spent på hvor fort dette vil gå. For KanEnergi og Asplan Viak gir det nye muligheter.
Det er her plussenergibygget på Kjørbo kommer inn?
– Det er i hvert fall fint å kunne feie for egen dør. To av kontorblokkene skal oppgraderes til plussenergibygg som en del av Powerhouse-alliansens prosjekter. Asplan Viak er aktivt med i planleggingsarbeidet innenfor flere fagfelt og vi vil flytte inn i lokalene tidlig i 2014. Det blir et rehab-prosjekt vi kan lære mye av. Kunnskapene kan vi bruke i markedet framover.
I miljø- og klimasammenheng er eksisterende bygningsmasse viktigst?
– Ingen tvil om det. Her er det meste ugjort. Det er svært viktig at oppgraderingen av slike bygninger gjøres riktig. Middelmådige løsninger ødelegger videre muligheter for mange år. Det er også viktig at offentlige bygg brukes som forbilder. Men da bør de bygges bedre enn aktuell TEK. Energimerke A og passivhusstandard bør være naturlige mål i første omgang. Det er her rådgiverne må komme inn i en tidlig fase og jobbe sammen med arkitekter og byggherrer, for eksempel med integrert energidesign (IED).
Hva har du lært av ditt internasjonale engasjement?
– Veldig mye. Jeg har truffet masse interessant mennesker og knyttet en lang rekke kontakter. Jeg kom med i dette arbeidet tidlig på 1980-tallet og har deltatt i en rekke prosjekter. Det gjelder ikke minst i IEA, International Energy Agency, i Paris, der jeg blant annet ledet IEAs Solar, Heating and Cooling- program i noen år. Men også i EU og i Norges forskningsråd har jeg vært aktiv i en årrekke. I de første årene møtte vi en del stengte dører i IEA da vi jobbet med fornybar energi. I dag er dette snudd på hodet. IEA har etablert en egen avdeling for fornybar energi, Renewable Energy Division, og utgir både rapporter, analyser og ”roadmaps” for fornybar energi. Mange års engasjement av EU-kommisjonen for å vurdere FoU-søknader har også gitt verdifulle erfaringer.
Er du blitt en FoU-pamp?
– Hehe, nei jeg liker ikke å sitte i lange møter, og jeg leder heller ikke lenger nasjonale FoU-program. Men nær kontakt med forskningsmiljøet gir et stort faglig utbytte som jeg har hatt nytte av i KanEnergi og mange andre sammenhenger. Verden blir stadig mindre på energi- og miljøområdet. Jeg er overbevist om at mange forskere og ledere vil få stort utbytte av et bredere internasjonalt engasjement Jeg har alltid vært opptatt å være med i teknologifronten gjennom å ha minst et pågående FoU-prosjekt i organisasjonen, enten delfinansiert fra Forskningsrådet, Enova eller med EU-midler.
Du er blitt mer positiv til EU i moden alder?
– Det er riktig at jeg nå er mer positiv til EU på tross av de siste årenes problemer på kontinentet. Det skyldes ikke minst EUs arbeid på energi- og miljøfeltet. Jeg tenker blant annet på EUs 20-20-20-målsetting og på EUs bygningsenergidirektiv med krav om nullenergibygg i 2020, som Norge vil følge opp. Men det som skjer i enkelte EU-land, som for eksempel Tyskland, er like viktig som det som skjer i Brussel og i IEA i Paris. Jeg tenker på feed in-tariffene som Tyskland innførte i lovs form i 2001, og som har vært helt avgjørende for den voldsomme veksten vi har sett innen fornybar energi, særlig for vindkraft og solstrøm. Stadig flere land har fulgt Tysklands eksempel de siste 10 årene, men ikke Norge.
Dette gir også nye arbeidsplasser i EU-landene?
– Ja, det er snakk om flere hundre tusen arbeidsplasser. Dette er viktig i dagens Europa med rekordøye ledighetstall. Dessuten er det nødvendig for å redusere utslippene av klimagasser. Men potensialet er mye større. EU sliter som kjent med å oppnå 20 prosent energieffektivisering innen 2020. Her kan det settes inn større ressurser i byggsektoren. Det vil skape mange nye arbeidsplasser og redusere klimabelastningen i EU-området, sier Salvesen som ikke har noen planer om ”tidligpensjon”.
– Det er mer spennende å jobbe enn noensinne. Det skjer utrolig mye positivt for tiden, og jeg liker å være på hugget, avslutter solenergientusiasten.
