bransjekommentar

SFP endelig inn i europeiske standarder

Bildet: Øystein Amdal
Bildet: Øystein Amdal

Av Øystein Amdal,
Produktsjef aggregater, Systemair AS

Dette har resultert i gode tekniske løsninger og store energibesparelser. Produsentene har brukt store midler for å utvikle stadig bedre tekniske løsninger og rådgiverne har fokusert på design av bedre anlegg med lavere trykkfall.
Nå har også EU gjennom Økodesigndirektivet (med sterk pådriving fra de nordiske land) satt konkrete krav til SFP og virkningsgrad til ventilasjonsaggregater for både bolig og næringsbygg. Dette er kun produktkrav som beskriver aggregatets interne SFP-faktor uavhengig av hvor det installeres, og aggregater som ikke tilfredsstiller disse krav blir forbudt å selge i Europa fra 1/1 2016.

I Norge vil det fortsatt være opp til rådgivere / entreprenører å designe og installere anleggene med de nasjonale krav til SFP og virkningsgrad. På anbudsstadiet blir SFP og virkningsgrad evaluert med både to og tre siffer etter komma og det konkurreres om å beskrive den laveste SFP-faktor i prosjektbeskrivelsene. Her gjøres det også en god evaluering av rådgiverne.
Men hva med driften av anleggene? Det er jo først når aggregatene er installert og idriftsatt at strømtrekket starter. Rådgiver og installatør har overlevert anlegget og fått godkjent dokumentene fra tilbudet som viser de prosjekterte data. Anleggets SPF faktor blir sjelden kontrollert opp mot de reelle trykk og luftmengder aggregatene blir innregulert med.

Driftsfasen:
For å oppnå gode driftsforhold
og lavt energiforbruk må anleggene trimmes for både vinter, sommer og mellomsesong. Personbelastning og riktig bruk av VAV er en avgjørende faktor for lavt energiforbruk. Men anleggene må ikke bli for teoretiske og kompliserte å drifte.
Produktene har blitt bedre, men hva hjelper det hvis de driftes feil? Vi som bransje må ta mer ansvar og sikre at anleggene driftes energieffektivt. Dette kan vi gjøre med å tilby drifting av anleggene gjennom serviceavtaler eller tilby brukerne bedre opplæring. Uansett er det behov for mer kunnskap og erfaring på dette området for at vi fortsatt skal redusere energiforbruket i norske bygninger. Flere byggherrer har nå flyttet fokus til drift og optimalisering, og jeg viser til flere vellykkede prosjekter vi har deltatt i som kompetansepartner på aggregater.

REMA har i Trondheim bygd en helt ny test butikk tegnet av Snøhetta og med SINTEF Energi som utvikler av nye energiløsninger. Her gjennomføres nå fullskala tester av energibrønner i kombinasjon med varme, kjøle og ventilasjons anlegg. REMA og SINTEF og valgt en gruppe gode samarbeidspartnere med spisskompetanse for å kjøre dette pilotprosjektet, som støttes økonomisk av Forskningsrådet. REMA har også en intern konkurranse der de måler energiforbruk på alle butikker i relasjon til areal og omsetning. Dette gir butikksjefene gode muligheter til å lære av hverandre og hele gruppen bidrar til å redusere energiforbruket og de har oppnådd en miljøgevinst.

Miljøhust GK ble i 2012 bygd som Passivhus og kåret til Norges mest energieffektive bygg, men de har også hatt en lang test og innkjøringsperiode for å redusere forbruket ytterligere. Innsparingene synliggjøres kontinuerlig på en stor skjerm i resepsjonen og digitalt på GK sin web adresse. GK erfarte også at en lengre test periode var nødvendig for å justere og optimalisere driften.

Det siste prosjektet vi har deltatt i er Powerhouse Kjørbo som virkelig er et spennende prosjekt. Her har Asplan Viak i samarbeid med Skanska tatt i bruk utradisjonelle distribusjonsveier for luft med ekstremt lavt trykk i kombinasjon med rikelig dimensjonerte aggregater og bypass på roterende gjenvinner oppnådd en utrolig lav SFP-faktor – langt under 1,0 kW/m3. Gjennom høy kompetanse og «hårete mål» har de i driftsfasen redusert SFP faktoren og energiforbruket ytterligere. Haaland Klima AS har gjort en utmerket jobb med å trimme anlegget og optimalisere driften. Det skal bli spennende for hele bransjen å følge dette prosjektet og benytte erfaringene i videre utvikling.

Ventilasjonsbransjen har produktene og kunnskapen for å bidra til ytterligere reduksjon i energiforbruk og lavere CO2 utslipp. Nå blir utfordringen å bruke denne kunnskap til å sikre at godt prosjekterte anlegg driftes riktig og vi kan oppnå en ytterligere reduksjon av energiforbruket. Så mine kolleger – jeg oppfordrer til å bruke mer tid og ressurser på oppstart, innregulering og drift. Det er her det nå vil være mest besparelse å hente.