– Det er avgjørende med påvirkning for å tvinge frem politisk handling. Bransjen ønsker raske tiltak og incentiver slik at leverandører, eiere og leiere kan ta energivalg som reduserer klimautslippene, sier administrerende direktør Runar Hansesætre i Schneider Electric, som tok initiativ til konferansen, i en pressemelding til VVS aktuelt.
Hansesætre mener at spart energi alltid vil være bedre enn produsert energi, og han vil ha på plass en holdningsendring hos landets 2,8 millioner byggeiere for å nå de ambisiøse målene. Bygg står for rundt 40 prosent av landets energiforbruk, rundt 80 TWh, noe som skal ned til 40TWh innen år 2040, dersom Arnstad-utvalget og bransjen får viljen sin.
– Vår bransje kan fokusere kraftigere på løsninger som vil gi kundene mer effektiv energibruk og lavere kostnader. Samtidig gir vi et bidrag til å løse den nasjonale og globale energi- og klimakrisen, sier Hansesætre.
Den store utfordringen ligger i å energieffektivisere eksisterende bygg, som i de neste ti årene vil stå for mer enn 90 prosent av dagens energibruk, mener han.
– Får man ikke i stand tiltak på dette området, er det ikke mulig å redusere så mye og så raskt som myndigheten ønsker, avslutter Hansesætre.
Her er noen av forslagene fra bransjemøtet:
– Økt press for raskt å få politisk handling på mål og tiltak i Arnstad-rapporten – Raskere revidering av tekniske forskrifter for å innføre strengere krav til energieffektivisering – Revidere tilknytningsplikt og prisnivå på fjernvarme, samt øke konkurransen i fjernvarmenett – Det må utvikles mer teknologinøytrale løsninger slik at kundene ikke låses på ikke-standardiserte løsninger som kan være dyre å utvide og endre – Bedre samordning av tekniske forskrifter med støtteordninger fra Enova – Bedre samhandling og felles plattform for energi og miljø i hele byggebransjen – Holdninger må endres i alle ledd i næringen og kompetansen om energieffektivisering må økes – Energi og miljø må inn i yrkesutdanning og kompetanseutvikling – Krav til energioppfølgingssystemer i alle næringsbygg – Klare og mer tydelige oppfølging, som for eksempel kontrollordninger for energieffektivitet og aktive tilsynsorganer – Sterkere krav til energinivåer for alle typer bygg, også ved rehabilitering av eksisterende bygg – Fremme systemer og konsepter som løfter frem norsk innovasjon på området – Endring av husleieloven og leiekontrakter slik at lønnsomme energiinvesteringer kan gjøres av utleier, også i bygg med eksisterende leietakere med løpende leiekontrakter – Etablere miljø- energiledelse i alle virksomheter – Innføre skattefradrag for energiinvesteringer – Utvikle standardkontrakter for energieffektivisering (EPC-kontrakter) – Utvikle forretningsmodeller hvor selskaper kan ta over energiansvaret for kundene i sin helhet – Innføring av hvite sertifikater – Innføring av mer sjablongstøtte fra Enova og virkemidler på tiltak som er enkle å innføre – Utvikle entrepriseformer og innkjøpsprosesser som prioriterer energieffektivisering – Eventuelt økt elavgift skal fases over til støtteordninger for energieffektivitet – Offentlig sektor må gå foran i utviklingen, blant annet gjennom å stille krav til energieffektive bygg ved inngåelse av leiekontrakter
|