Adm. direktør i Lyskultur, Petter N. Haug, synes situasjonen er merkelig. Belysning står for hele 80 prosent av strømforbruket i norske boliger. Potensialet er enormt, og det er enkle virkemidler som skal til for å utløse solid energisparing.
– Positivt utslag på energimerkingen vil ha god virkning ved både salg og utleie, men det gjøres altfor lite for å få budskapet fram, sier Haug.
Lavt nivå
I Lyskultur tror man årsaken til energimerkingens manglende suksess er todelt: investeringsvegring og lav kompetanse på byggeier og -vedlikeholdssiden.
– Når vi i tillegg ser at myndighetene svikter totalt med informasjonen, er det bare naturlig at det går trådt. Vi kan overhodet ikke se at det utløses strømsparing på det nivået det burde.
– Leverandører og produsenter prøver så godt de kan, men blir selvsagt lett avfeiet av forbrukerne som selgere, legger Haug til.
Han er lite i tvil om at belysning skiller seg negativt ut i forhold til energimerkingen, som er gjeldende fra 1. juli i år, både ved salg og utleie.
Utfases uansett
Haug har oppskriften på hva som må gjøres. Her må kraftfulle, offentlige kampanjer inn med stor tyngde for å opplyse folk til fornuft.
– Antagelig kommer vi heller ikke utenom pisken i form av økonomiske ulemper.
Utfasingen av glødelampene er allerede godt i gang. De matte glødelampene lages ikke lenger, og innen 2016 skal også de klare glødepærene være ute av markedet.
– Da går vel dette sin gang uansett?
– Vi vil smått om senn se at LED, gasspærer og supereffektiv halogenbelysning overtar, ja. Dette er i stor grad et boligprosjekt, siden det er der innslaget av glødelampelys er klart størst.
– Så sparepærer vil komme, ja, men overgangen skjer tregt, og dessverre ser vi at mindreverdige og billige produkter kommer inn på det norske markedet. Vær foreløpig obs på ukurante merker, er vårt råd. Det er nemlig stor sjanse for at de ikke holder mål, at de verken sparer energibudsjettet eller gir godt lys, advarer Haug.
