Hos familien Hansen går rørleggeryrket i arv. Tre generasjoner har valgt samme vei – og kanskje blir det en fjerde?
– Det er godt å være tilbake. Avdelingen her på Romerike er kjent for å ha et godt arbeidsmiljø. Folk blir her lenge. Det er flere av de samme kollegaene her som da jeg slutta for seks år siden, sier Aleksander fra sitt nye kontor på Romerike.
Aleksander startet som lærling i Oras og jobbet der til selskapet ble en del av Bravida. Etter noen år ute vendte han nylig tilbake som serviceleder for rør. Mens vi prater, tikker en melding inn. Faren hans, Tom Erik, er rett rundt hjørnet. Han er verkstedsleder for Bravidas avdeling i Oslo og er på vei opp til kontorene på Jessheim, hvor vi befinner oss.
Rørleggerfamilien Hansen
På vei ut av kontoret forklarer Aleksander hvorfor han ble rørlegger. – Det ble nesten automatisk, med både farfar og far i yrket, sier han.
Aleksander valgte å følge i fotsporene til både faren, Tom Erik, og farfaren, Per Arne, og ble dermed tredje generasjons rørlegger
– De snakket alltid varmt om faget, og det smittet over på meg. Da jeg fikk sjansen til å starte rett i læra etter ungdomsskolen, var valget enkelt, forteller han. – Det er et fagområde som åpner for mange muligheter, og jeg har fått lære utrolig mye spennende underveis.
En tradisjon i tre generasjoner
Ved inngangen til kontoret på Jessheim står Tom Erik og prater med en tidligere kollega. Etter mange år i Bravida kjenner han de fleste.
– Vi kan trygt kalles en rørleggerfamilie, sier Tom Erik.
Han startet som lærling i Oras i 1978, på en tid da fedre ofte hjalp sønnene sine inn i faget.
– Den gang handlet det mye om bekjentskap for å få lærlingplass, og det var vanlig å følge i foreldrenes fotspor. Derfor er det ekstra stas at Aleksander også valgte denne veien. Det er et yrke med mange muligheter, forteller han.
Per Arne kunne ikke være med i dag, men Tom Erik tar meg gjennom yrkeskarrieren hans.
– Han hadde en lang og innholdsrik karriere i Oras i Oslo, der han jobbet i hele 54 år som rørlegger, prosjektleder og servicesjef før han gikk av med pensjon. Blant annet var han prosjektleder på Oslo City da det åpnet.
For sine 50 trofaste års tjenester ble han belønnet med Kongens fortjenestemedalje. I noen år var han også sjefen til Tom Erik. Etter så mange år i rørleggeryrket blir jeg nysgjerrig – hva er det som gjør at man blir værende så lenge?
– Rørleggere er trivelige folk! Jeg fikk mange kamerater gjennom jobben, opplevde godt samhold og spilte på bedriftsfotballag. Det er sånne ting som gjør at man blir værende, sier Tom Erik.
En fjerde generasjon på vei?
Selv om Aleksander nå er tilbake i Bravida, krysser de sjelden veier i arbeidshverdagen. Likevel er Tom Erik glad for at tradisjonen fortsetter.
– Det hender han ringer om noe jeg kan bidra med. Det synes vi begge er hyggelig, sier han.
Tom Erik er 63 år og nærmer seg pensjonsalderen. Snart er det kun Aleksander som fører rørtradisjonen videre. Men med to små hjemme – kanskje lever håpet om en fjerde generasjon?
– De velger sin egen vei, men jeg vil absolutt anbefale det. Å jobbe fysisk er sunt, og jeg har aldri angret på yrkesvalget, sier han med et smil.
(KILDE: Bravida)
