Av Michael Waak, SINTEF Community
Dårlig vannkvalitet kan skyldes mangelfull bygging, dårlig vedlikehold eller feil bruk av vannsystemer. Det kan føre til byggskader (f.eks. rørkorrosjon og så vannlekkasje), men også skader og sykdom hos brukerne av bygningen. Legionellabakterier kan for eksempel trives i varmt, stillestående vann i kaldt- eller varmtvannsystemer. Forebygging av dårlig vannkvalitet og spesielt legionella kan være kostbart for bygningseiere.
Årsaker til utbrudd
Legionella forårsaker legionellose, som inkluderer legionærsykdom og Pontiac-feber. Det har vært flere store utbrudd i Norge på 2000-tallet, men det forekommer også vanligvis 40-70 tilfeller hvert år. Overdimensjonerte vannsystemer eller systemer med for lite bruk kan føre til høy vannoppholdstid i rørene. Rørmateriale og andre stoff i nærkontakt med vann kan også bidra til vekstpotensialet. Med nok tid og næring vil legionella formere seg. Legionella trives best når vanntemperaturen er mellom 20 og 55°C. Dusjer, kraner og lignende kan derfor bli en kilde til legionella og dermed sykdom hos brukerne. I Norge er det vanlig at rør til varmt- men ikke kaldtvann spyles jevnlig. Fokus er for å hindre legionella i systemet hvor legionella har mulighet til å trives best. Varmtvannsberedere holder vanligvis mer enn 60°C og ofte 70°C, fordi legionella drepes av høyere temperaturer.
Har kaldt vann blitt oversett?
I samarbeidsprosjekter mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Minnesota (UMN), SINTEF og Folkehelseinstituttet (FHI) har vi søkt etter legionella i både varmt- og kaldtvann. Vi har funnet at den høyere beredertemperaturen som er vanlig i Norge kan være veldig effektiv mot legionella, men nå vet vi også at legionella er en vanlig men liten del av mikroorganismefloraen i såkalt kaldt drikkevann. Derfor er det viktig at vi faktisk holder kaldtvann kaldt. Men kaldtvann er ikke nødvendigvis kaldt. For selvsagt kan stillestående vann bli varmere når vannsystemet blir for lite brukt. Vann som blir stående i veggene kan til slutt få samme temperatur som de tilstøtende rommene (f.eks. 20-25°C).
Men hvor varmt er mulig?
I Norge finner vi ofte rør til både varmt- og kaldtvann installert inntil hverandre. Vi finner også at rør til kaldtvann er installert gjennom eller i nærheten av varmeelementet til gulvvarmesystemer, som har blitt vanlig spesielt i private baderom. Derfor må vi spørre om kaldtvann har blitt oversett. SINTEF og samarbeidspartnerne våre (NTNU, UMN og FHI) har begynt å forske på løsninger mot legionella i både de varme og kalde delene av vannsystemer i Norge. Det er vanligst at driftspersonell eller eiere av store bygninger leder kampen mot legionella. De kan bruke for eksempel rørspyling, klordesinfeksjon og andre metoder. Når det gjelder legionella, finnes det ikke én løsning som passer i alle tilfeller. Den valgte prosedyren må tilpasses bygningen eller det aktuelle vannsystemet for å lykkes. Det er ikke veldig miljøvennlig å bruke vann med høy temperatur som krever høyere energibruk, å la mye vann gå til spille eller å bruke kjemikalier. Vi bør sikre at bruk av energi, vann og kjemikalier er berettiget.
Digitalisering blir sentralt
Derfor tror vi at tiltakshavere, byggherrer og rørleggere må ha en større rolle i fremtiden. Det kan være så lite som å tenke litt mer rundt utformingen av vannsystemet eller å bruke isolasjon mer effektivt. Digitalisering og automatisering er allerede på full fart inn, og vil sannsynligvis bli sentralt innen bygg og anlegg. I den forbindelse vil vi gjerne utvikle verktøy og retningslinjer for å unngå legionella-problemer lenge før de i det hele tatt kan oppstå. Det ideelle er mer hygienisk vann som koster mindre tid og penger, samtidig det bidrar til den grønne omstillingen.
