Utfordrende kabelprosjekt

Bildet: Oppe på den 1174 meter høye Storehaugen ruver Norkrings store radio- og TV-mast.

Det var vanskelig og kostbart å få lagt forsyningskablene til Storehaugen langt nok ned i bakken. Kabelrør med høy ringstivhet fra Wavin løste problemet.

Publisert: 2 Nov 2015

Når du skuer tvers over fjorden fra Sogndal, er Storehaugen det mest dominerende fjellet på andre siden. Oppe på den 1174 meter høye toppen ruver Norkrings store radio- og TV-mast, og dit skulle Sognekraft legge 650 meter lange kraftforsyningskabler.

– Tiden var nå inne for å bytte ut de rundt 40 år gamle kablene som lå der fra før, opplyser Jomar Leirdal.

Kabelgrøfter som graves ut her i landet skal være i samsvar med REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet) eller DNPs (Den Norske Plastrørgruppen) bestemmelser.

– For kabelrør med ringstivhet på SN8 kreves det en leggedybde på 60 cm, forteller Heiko Heincken. Han er Wavins distriktleder for El & Tele i region sør/vest. – Da kreves det også en 10 - 15 cm såle i bunnen for at ikke stein skal skade kabler eller rør.

– Men det lot seg ikke gjøre å lage så dype grøfter i dette utfordrende og forholdsvis utilgjengelige fjellandskapet; i alle fall ikke innenfor forsvarlige kostnadsrammer, påpeker Leirdal. – Landskapet der oppe består nemlig stort sett av stein og løse fjellmasser. Derfor valgte vi å bruke kabelrør med høyere ringstivhet; rør som trenger mindre overfylling. Valget vårt falt da på Wavins sorte PE-SN64 kabelrør.

– Vi er selvsagt opptatt av å overholde gjeldende lover og forskrifter, fremholder han. – Derfor hadde vi først søkt, og fått tillatelse fra DSB (Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap) til å legge kabelen i forsterket rør i grunne grøfter, og dekke det til etterpå med fyllmassen som naturlig finnes i området. Vi behøvde derfor ikke å frakte massevis av fyllmasse opp på fjellet.

– Våre sorte PE-SN64 kabelrør har ringstivhet på SN64 og er UV-beskyttet, forklarer Heiko. – De tåler 64 kN pr. kvadratcentimeter, og kan faktisk legges rett på bakken. Uten at du av den grunn trenger sove dårlig om natten.

– Hvorfor valgte dere rør fra Wavin?

– På grunn av den gode produktkvaliteten, med tanke på dette spesielle bruksområdet, svarer Leirdal. – På forhånd hadde vi bare erfaring med sveisede PE-SN64 rør fra Wavin. Men her valgte vi rør med fals for å slippe jobben med sveising i det ugjestmilde terrenget på Storehaugen. Dessuten vil temperaturendringer føre til at all bevegelse skjer i falsen, og dermed får vi mindre bevegelse i hele rørtraseen.

– Noen utfordringer underveis?

– Ja, det kan du trygt si, smiler Leirdal. – Vår innleide graveentreprenør Pettersen Anlegg AS som skulle pigge og grave grøftene til kabelrørene i dette bratte og tildels ufremkommelige terrenget, fikk virkelig krevende forhold å jobbe under. Vi lurte også på hvordan vi skulle få lagt ut såpass stive rør i det kuperte terrenget.

– Det skapte også en del hodebry å få transportert maskiner og rør på plass, tilføyer han. – Og før vi kunne sette igang dette arbeidet, måtte vi først sørge for midlertidig strømforsyning opp til Norkringanlegget. Dette løste vi ved å legge ut en midlertidig kabel på bakken ved hjelp av helikopter.

– En annen utfordring for graveentreprenøren var at skråningene i fjellsiden er så steile, sier Leirdal. – Noen steder var det så bratt at de egentlig burde ha brukt andre typer maskiner, men takket være deres gode fagkunnskaper og lange erfaring klarte de å gjennomføre prosjektet som planlagt.

– Har dere brukt denne typen rørløsninger andre steder?

– Ja, vi har nylig brukt Wavins PE-SN64 kabelrør til en 500 meter kabel som vi la over Stedjekammen til private hytter i det området, svarer Leirdal. – Mye av terrenget der er myr, så graveentreprenøren var usikker på hvordan de skulle unngå at myrvann og smuss trengte inn gjennom rørskjøtene. Wavins distriktsleder VA Vest, Rune Bakke, anbefalte oss da å bruke elektrosveismuffer på skjøtene. Dermed har kabelanlegget blitt 100 prosent vanntett.

– Da jeg var oppe på Storhaugen for å besiktige arbeidet, blåste det mellom 15 og 20 meter pr. sekund, forteller Heiko. – Tåken lå tett og temperaturen var bare 3°C. På store høyder som dette kan snøfall komme når som helst, så både everksmontører, graveentreprenøren og resten av fagpersonellet jobbet for fullt for å bli ferdige før vinteren satte inn. Det var mye som skulle klaffe, men det gikk heldigvis bra.