En mandag kveld i oktober sprakk en 700 millimeter vannledning på Stokka i Stavanger. 55.000 innbyggere fikk kokevarsel. Det tok kommunen 68 timer å komme gjennom det.
Av Geir Nødland,
rådgiver innen samfunnssikkerhet og beredskap i Stavanger kommune
Det tok ikke mange minuttene å skjønne at dette ikke kom til å løse seg fort. Bruddet ble oppdaget på to måter. IVARs kontrollsentral så at kurven over vannforbruk oppførte seg som den ikke skulle.
(denne bransjekommentaren ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no)
Samtidig så en mann på tur med hunden sin at vann fosset ut av bakken. Han fant frem telefonen og ringte Stavanger Aftenblad, som igjen ringte til kommunikasjonsavdelingen i kommunen.
Det var mandag 14. oktober 2024. Et 700 millimeter betongrør fra 1977 hadde sprukket på Stokkaeidet. Trolig hadde en stor stein ligget inntil røret i årevis og langsomt gnisset seg gjennom godsveggen. Denne mandagen gikk det gjennom. Derfra var det mye som skjedde, og det skjedde fort.
Hendelsen du nå skal få lese om var en av de alvorligste hendelsene av den typen vi har hatt i Stavanger kommune. Jeg fikk orientere om dette på Hallingtreff sist januar, og har her fått anledning til å utdype det jeg sa der.
Her er presentasjonen fra innlegget på Hallingtreff (pdf)
Rørbruddet reparert etter 90 minutter
For VA-folk er det én ting å forholde seg til ved et rørbrudd: Finn det, steng det, reparer det. Det tok halvannen time. IVAR kalte ut mannskap, lokaliserte bruddet, og gravearbeidene startet samme kveld. Så burde det egentlig vært over.
Allerede de første timene etter bruddet fikk vi trykket tilbake i ledningsnettet. Det tok seks til åtte timer å normalisere.
Da røret var tettet og trykket var tilbake satt vi likevel ikke med en løst hendelse. Vi satt derimot med noe langt mer krevende: En mistanke om at forurenset vann hadde trengt seg inn i ledningsnettet under trykkfallet. Og dermed en potensiell helsehendelse.
Les også: Hasteboring under Nitelva reddet vannforsyning
Det mange opplever som en «VA-hendelse», var i realiteten tre.
- VA-hendelsen med røret. Den var løst på 90 minutter.
- Trykkfallproblemet. Det tok en arbeidsdag å løse.
- Helsehendelsen.
Sistnevnte inneholdt blant annet et kokevarsel til 55 000 innbyggere, 494 sårbare mennesker som måtte følges opp, samordningen med Mattilsynet og helseavdelingen samt nabokommunene Randaberg og Kvitsøy.
Hele hendelsen var altså en kompleks samfunnssikkerhetshendelse på 68 timer. Halvannen time av dette var en VA-hendelse, mens resten var en helsehendelse.
Involverte fem av syv tjenesteområder i kommunen
I Stavanger kommune er vi organisert i sju tjenesteområder. Ved denne hendelsen ble fem av dem involvert. 70 medarbeidere. 15 større møter. Det er en kompleks krise mer enn et rørbrudd.
VA-sjefen Jarle Furre varslet raskt og bredt fra første stund. Til IVAR, til Mattilsynet, samt til helse og ledelsen i kommunen.
Les også: Slik la Lyse fiber gjennom fjell og våtmark med minimale inngrep
De tre første timene er ekstremt viktige i en slik situasjon. Det meste av skadeforebygging skjer der, selv om ingen vet det mens det pågår.
Direktøren ga VA-sjefen full støtte. Og holdt seg deretter på passe avstand. Akkurat det er faktisk undervurdert. En leder som har tillit til fagfolkene sine og lar dem jobbe er like verdifull som en leder som griper inn på riktig tidspunkt. Begge deler krever klokskap og god vurderingsevne.
Midt på natten åpnet VA-sjefen telefonen og installerte Rayvn. Det er et krisestøtteverktøy han aldri hadde brukt i en reell hendelse før. Han lærte seg systemet selv, på egen hånd, og tok det i bruk. Og det fungerte.
Rayvn er enkelt nok til at det holder å se på det én gang. Det er slik verktøy bør være.
Jeg har en rolle og en bakgrunn som gjør at jeg er vant til å evaluere hendelser, og jeg prøver å være ærlig i det arbeidet. Selv om mye gikk veldig bra, var det også klare forbedringsområder: Nabokommunene burde vært med i møtene våre fra første stund. Randaberg og Kvitsøy ble orientert, men de burde sittet i rommet – fysisk eller digitalt – og fått høre vurderingene våre i sanntid. Da hadde de skjønt konteksten. Det skjedde ikke, fordi vi ikke har kultur for det. Det endrer vi på.
Mediehåndteringen i akuttfasen var ikke entydig fra de involverte kommunene. Det er ikke uvanlig, men det er et punkt vi jobber med.
Og planverket: Vi har mye av det. For mye, vil jeg si. Planer som heller er skrevet for å tilfredsstille krav enn for å brukes når noe faktisk skjer.
Fremover skal vi ikke skrive flere planer. Vi skal forenkle dem vi har.
Les også: Tørr kum under kote null – slik sikres hovedvannledning med PE-kummer
Det som reddet oss
Jeg har jobbet i olje og gass. Jeg har sett avanserte beredskapssystemer med teknologi som imponerer. Og jeg har sett hvordan de samme systemene kan kollapse når menneskene bak dem ikke kjenner hverandre eller har nødvendig faglig erfaring.
I Stavanger hadde vi noe annet. Vi hadde fagfolk som visste hva de så på, torde å si ifra og handlet tidlig.
Vi hadde relasjoner til IVAR som var bygget over tid, og som ikke ble etablert i krisens første time. Og vi hadde ledere, med VA-sjef i spissen, som mobiliserte mer enn 30 dyktige fagpersoner i løpet av 2,5 time en mandag formiddag i oktober, fordi folk ville bidra.
Ingen ble syke. Sårbare grupper ble ivaretatt. Hendelsen ble håndtert. Planen var god, den. Men det var ikke derfor det gikk så bra. Det var fordi menneskene var gode.
Det er det jeg vil at VA-folk skal ta med seg fra Stavanger-hendelsen: Bygg relasjonene før krisen kommer. Test verktøyene i «fredstid».
Og en ting til: Våg å mobilisere tidlig. Det er alltid bedre å ha for mye hjelp enn for lite. Neste gang kan det være din kommune.
KILDE: Rørbloggen / Hallingplast
