Det er Teknisk Ukeblad som skriver at prognosene for makslast for vinteren 2010-2011 i en rapport fra i høst ble oppjustert med 500-1000 MW som følge av at varmepumpene leverer lite varme ved kaldt vær.
I en normal vinter er makslasten i det norske kraftsystemet nå beregnet til 22.000 MW, mens det for en ekstremt kald vinter er beregnet til 23.900 MW.
I rapporten skriver Statnett at forbruket er oppjustert på grunn av «varmepumpe-effekten», som innebærer at den øvrige oppvarmingen øker når varmepumpenes virkningsgrad synker. Mye av dette tas gjennom økt elforbruk. Statnett estimerer det økte el-forbruket ved svært kaldt vær til 500-1000 MW. Ifølge Statnetts prognoser bruker varmepumpene et sted mellom 600 og 700 MW om vinteren, uavhengig av temperatur, mens tilleggsoppvarmingen fra andre varmekilder er det som utgjør forskjellen.
– Luft-luft-varmepumper har nok i første omgang vært et supplement til annen oppvarming, altså at husholdningene ofte har begge deler installert. I tillegg har varmepumpene også erstattet noe el-oppvarming, vedfyring og oljefyring. Hvor mye varmepumpene har erstattet hver av disse er vanskelig å si, sier kommunikasjonssjef Irene Meldal hos Statnett til tu.no.
Hun understreker samtidig at varmepumper er gode energiøkonimiseringstiltak som bidrar til å bedre energibalansen.
Daglig leder i Norsk varmepumpeforening (NOVAP) sier til TU at en endring i tariffstrukturen kan bidra til å bedre situasjonen:
– Vi ser at varmepumpesystemene bygges helt annerledes i forhold til grunnlast og spisslast i næringsbygg som har effektledd på nettariffen og i privatboliger uten effektledd. Derfor er det kanskje fornuftig å se på tariffstrukturen i forbindelse med innføringen av AMS slik at også private husholdninger får et insentiv til å bygge varmepumper uten el som spisslast.
Salgstallene for i fjor er ikke klare, men de siste årene har salgstallene ligget på rundt 80.000 varmepumper i året. Salget har økt på grunn av kulden de siste par årene, og man ser nå en tendens til at det selges litt kraftigere og dyrere modeller enn tidligere, med bedre virkningsgrad.
