Rapportene som belyser ulike sider av sjøkabel som alternativ til luftkabel gjennom Hardanger, ble overlevert Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i dag. 10. februar er det klart for en høring i Bergen, og 22. februar går fristen for å levere inn skriftlige høringsuttaleser ut.
Ikke kritisk forsyningssituasjon
Utvalgene konkluderer blant annet med at valg av sjøkabel lar seg gjøre, men vil være betydelig dyrere og ta lenger tid. Det anslås at totalt tidsbruk fra beslutningen fattes til sjøkablene kan kobles til nettet vil være på mellom fire og ti år, med sju år som et realistisk anslag.
Forsyningssituasjonen frem mot 2020 er vurdert i den tredje utredningen. Kraftforbruket i Bergensområdet (BKK) kan deles i to hovedgrupper: alminnelig forsyning som står for 70 prosent av forbruket, og petroleumsindustrien som står for nesten 30 prosent. Den siste er forventet å stige til 35 prosent frem mot 2020. Forbruket er ventet å stige fra 9000 GWh per år i dag til rundt 10500 i 2020. Alminnelig forsyning er forventet å øke med en prosent årlig. Forbruk og produksjon i BKK-området er forventet å vokse omtrent like mye mellom 2011 og 2020, og med tilsvarende værforhold kan man forvente at kraftsituasjonen om ti år kan være bedre enn vinteren 2009/2010. Med energiverk Mongstad i drift blir energisituasjonen bedre, og utvalget konkluderer med at det selv uten nye tiltak vil være få timer med ren effektknapphet de neste ti årene og at energisituasjonen kan bli mer utfordrende enn effektsituasjonen. Utvalget har også listet opp flere anbefalte tiltak som bør iverksettes snarest mulig dersom Sima- Samnanger utsettes.
Husstandene må ta regningen
Det fjerde utvalget så på de samfunnsøkonomiske aspektene, og konkluderte blant annet med at valg av sjøkabel vil resultere i økt strømregninger for husstandene.
Ansees miljøgodet som et nasjonalt fellesgode og fordeles på hele befolkningen, vil merkostnaden på 3,4 milliarder kr i gjennomsnitt beløpe seg til ca 90 kr pr husstand per år i 35 år. Ansees miljøgodet som et regionalt fellesgode, vil merkostnaden fordelt på innbyggerne i Hordaland beløpe seg til cirka 1000 kr per husstand per år i 35 år. Effekten kan også bli krav om sjøkabel andre steder i landet, noe som igjen vil gjenspeiles i økte utgifter for strømkundene. Spørsmålet er om folk er villig til å betale for miljøfordelene.
Utvalget så også på oppgradering av eksisterende nett som et alternativ, noe som anses som sikkerhetsmessig særdeles krevende, og også innebærer merkostnader i forhold til opprinnelig løsning. Men med et reservekraftverk i tillegg vil dette også kunne være et alternativ, og utvalget ser ikke bort fra at dette kan være den beste, rent samfunnsøkonomisk.
Konklusjon til dette utvalget, som ble presentert av Arild Hervik, var imidlertid at man ikke kan ikke kunne konkludere og rangere sjø versus luft, fordi man ikke kunne komme frem til et bestemt tall.
Hervik poengerte også:
– Luftlinjen Sima-Samnanger med tiltak kan utsettes, men dersom sjøkabel blir valgt må det realiseres fort. En luftlinje kan utsettes. Det det vil gi en gevinst og ny tilgang på info om fremtidig forbruk, men kan samtidig være en kostnad ift lavere krafttilgang.
I avveiningene må man vurdere mellom miljøhensyn, tidsbruk og økonomi.
– Vi konkluderer ikke med enkelt tall, men med de ulike tallene vi har servert under veis, sier han.
– Vil takke utvalga for en omfattende jobb, dere har jobbt intensivt gjennom høsten frem til i dag, sa Riis-Johansen da han igjen fikk ordet. Han konkluderte med at det har vært en innholdsrik dag på Gardermoen.
– Det er veldig spennende spørsmål som diskuteres, både de konkrete spørsmålene rundt bergensområdet men også mer generelt. Jeg tror dette vil være et godt og viktig bakgrunnsmateriale for den jobben regjeringen skal gjøre videre, sa han.
Heller ikke statråden ville komme med en konklusjon på stående fot, men sa at regjeringen nå må gjøre en samlig politisk vurdering der de ulike interessene må veies opp mot hverandre.
