Bildet: Direktør Einar Melheim, NORVAR.
Av Jan Kalvik
Det er opp til hvert enkelt land å velge om man skal definere vannforsyning inn under ”tjenester i allmenn interesse” eller ”økonomisk aktivitet”. Det er en utbredt oppfatning at det er viktig at myndighetene holder tungen rett i munnen slik at ikke nordmenns grunnleggende behov havner på anbud.
Det er usikkert om tjenestedirektivet vil få praktiske konsekvenser. NORVAR, interesseorganisasjonen for norske vann- og avløpsvirksomheter, har bedt om en redegjørelse uten å få svar – og tar dette som et signal på at spørsmålet ennå ikke er avklart. De står forunderlig nok heller ikke på høringslisten. NORVAR lar seg ikke stoppe av det og har valgt å sende en uttalelse datert 19. februar signert styreleder Arne Johansen og direktør Einar Melheim.
De har også gjort departementet oppmerksom på to prosesser som pågår, som har en viss betydning for spørsmålet om Tjenestedirektivet og norsk VA-sektor:
For det første har NORVAR og KS i mai 2006 anmodet kommunalminister Åslaug Haga om å nedsette et utvalg som skal vurdere behovet for, og evt. fremme forslag til, en norsk sektorlov for vann- og avløp. Det er etter NORVAR og KS sin vurdering et behov for en sektorlov for å få en tydeligere regulering av forholdet mellom VA-virksomheter og kundene. I tillegg er det ønske om at en sektorlov kan bidra til en delvis opprydding i en fragmentert regelverksstruktur på VA-området. Kommunaldepartementet har i januar 2007 oversendt saken til Miljøverndepartementet for behandling.
For det andre har Justisdepartementet i 2006 hatt på høring NOU 2006:6 ”Når sikkerheten er viktigst”, der et enstemmig utvalg anbefaler en lovregulering av det offentlige eierskapet til VA-infrastrukturen i Norge, ut fra en sikkerhetsmessig begrunnelse.
– Etter NORVARs vurdering vil det være en fordel om disse spørsmålene kan ses i sammenheng med vårt forslag om at myndighetene definerer VA-tjenester som ”tjenester av allmenn interesse”, heter det i NORVARs uttalelse.
I denne heter det videre at; ”I utgangspunktet kan det virke som at Tjenestedirektivet ikke vil få noen merkbare konsekvenser for vann- og avløpssektoren i Norge. Samtidig viser debatten i både Norge og andre land at det fortsatt er usikkerhet om Tjenestedirektivets mulige innvirkning på organiseringen av vann- og avløpstjenester i årene fremover. Dynamikken i det indre markedet er i stadig utvikling i form av domstolsavgjørelser og nye EU-initiativer, og det er vanskelig å spå hvilke føringer som kan komme på VA-området fremover.
På denne bakgrunn ber NORVAR om at norske myndigheter definerer vann- og avløpstjenester som ”tjenester i allmenn interesse”, bl.a. med henvisning til at VA-tjenestene er en naturlig monopolvirksomhet, som i Norge i hovedsak utøves som et kommunalt tjenestetilbud innenfor selvkostprinsippet. Det vil gi større forutsigbarhet i rammevilkår for VA-tjenesteområdet i Norge, og vil redusere den usikkerhet som har oppstått som følge av debatten om Tjenestedirektivet”.
Fakta: Tjenestedirektivet
Tjenestedirektivet har som kjent som mål å tilrettelegge for bedriftsetablering og tjenestetilbud i andre land. Direktivet gjelder ikke ”tjenester av allmenn interesse”; dvs. tjenester som ytes ut fra allmenne hensyn og uten økonomisk inntjening som formål. Det skal fremdeles være det enkelte medlemsland som definerer hva som er ”tjenester i allmenn interesse” og hva som er ”økonomisk aktivitet”.
Distribusjon av vann er spesifikt unntatt fra bestemmelsen om midlertidig tjenesteyting, på linje med elektrisitet, gass og avfall. For øvrig er VAR-tjenester (vann, avløp og renovasjon) i utgangspunktet ansett som ”økonomisk aktivitet”. De er derfor omfattet av direktivet, men kun av den delen som går på å fjerne hindringer for å etablere en bedrift i annet land, og ikke av den delen som går på ”retten til å tilby sine tjenester”.
