Av Knut Helge Sandli, Direktoratet for byggkvalitet
Direktoratet for byggkvalitet ønsker å bidra til gode bygg i et godt samfunn. Det bygningstekniske regelverket er for oss et svært viktig verktøy for å nå denne visjonen. At våre bygninger bidrar til god helse, har vært og vil være førende for vårt arbeid.
Folkehelsen er viktig i plan- og bygningsloven og de tilhørende byggtekniske forskriftene – uavhengig om det dreier seg om helse for enkeltindividet eller folkehelsen i samfunnet som helhet, eller helsen til fremtidige generasjoner. I formålsteksten til byggteknisk forskrift (TEK10) står det: ” Forskriften skal sikre […] at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.”
Forenklet sagt er hele det bygningstekniske regelverket vi har i Norge opprettet nettopp med mål om å ivareta og fremme befolkningens helse.
De globale klimaforandringene kan få alvorlige helsekonsekvenser for mange mennesker. Energikravene i regelverket er viktige fordi de kan bidra til å redusere omfanget av disse forandringene. Ned til den enkelte byggesaken er det viktig å sette sikkerhetskrav slik at byggene som oppføres er trygge å oppholde seg i. Den byggtekniske forskriften har mange kapitler og paragrafer som kunne vært trukket frem i en kontekst som formulert i overskriften.
Jeg vil ta for meg noen av avsnittene i forskriftens kapittel 13: Miljø og helse. Kapittelet er oppdelt i syv temaer:
• luftkvalitet,
• termisk,
• strålingsmiljø,
• lyd og vibrasjoner,
• lys og utsyn, • fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner
• rengjøring før bygningen tas i bruk
Luftkvalitet i inneluft Forskriftskravene om luftkvaliteten i inneluft er delvis funksjonsrettet. Det innebærer at de skal sikre kvaliteten ut fra rommenes bruk og lokale forhold. Dels er også kravene spesifikke på ventilasjonsmengder til de ulike byggene/rommene. Vi poengterer alltid at forskriftskravene er minimumskrav, og at i enkelte byggeprosjekter både kan og bør kravene overoppfylles.
Radon
I 2009 utga Staten en strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge. Målet er å bidra til at radonnivåene i alle typer bygninger ligger under gitte grenseverdier. Det er også et mål at radoneksponeringen i Norge reduseres til et så lavt nivå som praktisk mulig. TEK10 følger opp med å sette krav til maksgrense for radoninnhold i nye bygninger. Denne er lik grenseverdien i statens strategi og innebærer at konsentrasjonen ikke må overskride 200 Bq/ m3. Videre angir TEK10 konkrete tiltak som minimum må gjennomføres i bygget for å oppfylle kravet , samt krav om tilrettelagte tiltak dersom radonkonsentrasjonen skulle overstige en tiltaksgrense på 100 Bq/m3. 1. januar 2014 trådde strålevernforskriftens nye radonkrav for barnehager, skoler og utleieboliger i kraft. Disse kravene retter seg også til eksisterende bygninger og dekker dermed videre enn radonkravene i TEK10.
Lys og utsyn
Bygningsregelverket har formuleringer om både skadeforebyggende og helsefremmende tiltak. Et typisk eksempel på et helsefremmende tiltak er formuleringen om at det i alle oppholdsrom skal være mulig å åpne et vindu eller dør mot det fri. Et vindu som lar seg åpne kan selvsagt hjelpe i en akutt forurensningssituasjoni rommet, men kravet bidrar også til å gi brukerne av rommet en økt kvalitet utover å sørge for renere luft. Et vindu gir dessuten dagslys og mulighet for utsyn til omgivelsene. Det bidrar til bedret helse og trivsel.
Fukt
Fukt-problematikk er viktig i inneklima-sammenheng. Det bygningstekniske regelverket har stor fokus på dette for å sikre at fukt og følgeskader av fukt ikke forårsaker helseproblemer og skader. Vår adferd har endret seg vesentlig på relativt få år. Å rette oppmerksomheten på endrede bo-vaner, byggeskikk og ikke minst forståelsen av sammenhengen mellom disse to, blir mer og mer viktig. Derfor bør vi forsøke å legge til rette for økt ”bo-kompetanse” gjennom de ulike statlige virkemidlene, der regelverket må suppleres med informasjonsarbeid og andre egnede virkemidler.
I Norge vil klimaendringene innebære betydelig økning av nedbørsmengde og intensitet, og vi må være beredt til å møte mulige økte negative helsemessige utfordringer som følge av vann og fukt.
