KRONIKK: Tenk deg 5 000 hjem under vann. Mer enn 14 000 mennesker uten tak over hodet. Næringsbygg, veier og havner ødelagt. Det høres ut som en katastrofefilm – men det kan bli virkelighet hvis vi ikke handler i tide.
Av Henrik Falck, Nordic Country Director hos Wavin
«Når stormfloene treffer»
I oktober 2024 kom rapporten «Når stormfloene treffer», utarbeidet av Syddansk Universitet (SDU) Climate Cluster, Navigating360 og Danmarks Tekniske Universitet (DTU)[1]. Analysen tar utgangspunkt i de tre kystnære danske byene Nakskov, Kalundborg og Kerteminde, og viser med skremmende tydelighet hvordan en kombinasjon av stormflo og stigende havnivå kan få dramatiske konsekvenser.
Ved en 100-års-hendelse og én meter havnivåstigning er skadene estimert til 8,6 milliarder danske kroner. Over 5 000 boliger vil bli oversvømt, mer enn 14 000 mennesker blir midlertidig hjemløse, og rundt 1 000 næringsbygg får omfattende vannskader – og dette gjelder bare tre byer. Selv om analysen er dansk, bør den vekke oppmerksomhet også i Norge. Mange norske byer og tettsteder ligger kystnært eller ved store elver, og vi kan ikke ta for gitt at vi er bedre rustet. Erfaringene og varsellampene fra Danmark gjelder også for Norge.
Når stormfloen treffer
Tallene er dramatiske. Men hvis vi ikke gjør dem menneskelige, forblir de nettopp det – tall. Det er her vi som samfunn må ta ansvar: Vi må gjøre forskningen relaterbar. Vi må snakke om hva det betyr for hverdagen i Kerteminde – og i norske byer som Fredrikstad, Arendal eller Ålesund. For hver dag vi nøler, vokser de potensielle konsekvensene – og tidshorisonten blir kortere.
Hos Wavin merker vi klimaendringene tydelig. De siste 10–15 årene har vi jobbet med håndtering av overvann, som for eksempel regn, som en kjerneoppgave. Og selv om vi bare utgjør en liten del av løsningen, ser vi at hele bransjen er i ferd med å våkne. Kundene stiller nye krav, samarbeidspartnere etterspør løsninger – og bevisstheten sprer seg. Heldigvis finnes det en vilje til handling.
Stramme prisreguleringer
Men vilje er ikke alltid nok. For virkeligheten er at vi som samfunn fortsatt er langt unna å gjøre nok. I mange kommuner er klimatilpasning fortsatt noe man snakker om, men ikke investerer nok ressurser i til å gjøre en reell forskjell. Det samme gjelder for vann- og avløpsetatene, som – fordi de er underlagt stramme prisreguleringer – har vanskelig for å finne rom til nødvendig innovasjon og fremtidssikring.
Vi trenger at vann- og avløpsetatene får utvidede fullmakter og bedre rammevilkår for å håndtere ikke bare avløpsvann, men også overvann og alt det vannet som i dag “faller mellom systemene”.
Vannet ingen eier
Dette handler også om ansvar – og her finnes det i dag en blind sone. For mens avløpsselskaper ofte tar ansvar for overvannet så snart det er inne i systemet, finnes det store mengder «uvedkommende vann» som ingen egentlig eier. Vannet som renner på overflaten, i grøfter, på parkeringsplasser. I dag finnes det ingen instans som jobber med dette vannet daglig, og som har både mandat og midler til å håndtere det.
En del av løsningen kan være å gi vann- og avløpsetatene utvidede fullmakter – og kanskje til og med et utvidet ansvar – nettopp for denne typen vann. For vi kan ikke effektivt tilpasse byene våre dersom vi samtidig ignorerer vannet som faller utenfor systemene.
Den blå omstillingen krever mot og besluttsomhet – nå
Det vil være områder i Norden hvor vi ikke lenger kan bo slik vi gjør i dag. Kanskje må vi til og med ta farvel med permanent bosetting enkelte steder. Det er brutale erkjennelser, men de er nødvendige. Samtidig har vi en forpliktelse til å hjelpe dem som rammes hardest – og sikre at ingen står alene med konsekvensene av en krise vi alle er en del av.
Den blå omstillingen venter ikke på at vi tar oss sammen. Den er allerede i gang – med eller uten oss. Så spørsmålet er: Vil vi være med på å forme fremtiden, eller vil vi la oss skylles baklengs inn i den?
[1] https://www.sdu.dk/da/forskning/sdu-climate-cluster/news/naar-stormfloderne-rammer
