Bygg- og anleggsmarkedet i Norge er estimert til 594,2 milliarder kroner i 2025 – en vekst på 0,9 prosent fra året før, målt i faste priser. Det markerer slutten på to år med nedgang, men nivået er fortsatt 10 prosent lavere enn i 2022.
Prognosene fra Prognosesenteret peker mot moderat vekst frem mot 2028, men varsler at nybygg neppe vil komme tilbake til tidligere topper.
Bunnen er nådd – svakt positiv vekst i året som gikk
2025 markerte vendepunktet etter to krevende år med fallende produksjonsverdi i det samlede bygg- og anleggsmarkedet. Veksten i fjor på 0,9 prosent i faste priser er svakere enn tidligere antatt – forrige prognose anslo 1,7 prosent. Nedjusteringen skyldes svakere utvikling for nybygg, spesielt yrkesbygg, enn ventet. Målt i løpende priser var veksten 5 prosent i fjor.
Moderate vekstutsikter frem mot 2028 – opphentingen blir svakere enn tidligere ventet
For de kommende årene venter Prognosesenteret en gradvis bedring. Volumveksten er anslått til 3,1 prosent i 2026, 2,2 prosent i 2027 og 2,3 prosent i 2028. Sammenlignet med forrige prognose fra november, har volumveksten i inneværende år blitt mest nedjustert, med 2,3 prosentpoeng, mens 2027 har blitt marginalt oppjustert med 0,1 prosentpoeng. Det samlede bygg- og anleggsmarkedet forventes å øke fra 612,5 milliarder kroner i 2026 til 640,1 milliarder i 2028, målt i faste priser. Til tross for fremgangen vil nivået i 2028 fortsatt ligge 3 prosent under forrige toppår 2021.
Det sterkeste vekstbidraget i prognoseperioden, målt i prosent, ventes å komme fra nye boligbygg – men produksjonsverdien for dette segmentet vil i 2028 fortsatt ligge 22 prosent under nivået fra 2021, siste år før nedgangen begynte, og hele 30 prosent under forrige rekordår 2017.
Det er store regionale variasjoner. Sammenlignet med gjennomsnittet for de tre foregående årene, viser prognosene for 2026–2028 nedgang i gjennomsnittlig produksjonsverdi i 13 av 18 fylker. Målt på denne måten er Finnmark og Rogaland fylkene som vokser mest. Prognosesenteret lager fortsatt prognoser for de 18 fylkene fra 2018-inndelingen.
– De langsiktige prognosene, som er vesentlig mer usikre, indikerer fremdeles høy sannsynlighet for en svakere utvikling i bygg- og anleggsproduksjonen igjen etter 2028, spesielt for nybygg. Dette har ikke endret seg siden november-prognosene. Lavere befolkningsvekst, utsikter til et rentenivå som forblir relativt høyt, en mer presset offentlig sektor etter hvert og mer effektiv arealbruk i privat sektor trekker alle i retning av svakere nybyggetterspørsel enn tidligere, sier Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret.
Rente, byggekostnader og demografi skaper utfordringer
De viktigste makrodriverne for markedet er fortsatt ugunstige, men det er utsikter til gradvis bedring. Høyt rentenivå, høy byggekostnadsvekst og avtakende befolkningsvekst bremser fortsatt aktiviteten. Prognosene forutsetter kun ett rentekutt i året ut 2028, som på marginen vil gi litt styrket etterspørsel. Geopolitisk uro – herunder krigen i Midtøsten – skaper økt usikkerhet og har allerede bidratt til høyere priser på energi og aluminium. Veksten i byggekostnadene tok seg opp allerede før det nylige prissjokket på råvarer.
Nå gjenstår det å se om dette blir midlertidige eller mer varige kostnadsøkninger. Befolkningsveksten har lagt de eksplosive årene med mange ukrainske flyktninger bak seg, og befolkningsveksten forventes nå å avta hvert år fremover. Likevel er det demografiske sammensetningseffekter, hovedsakelig eldrebølgen og fortsatt urbanisering, som hindrer at etterspørselen etter bygg og anlegg svekkes like mye som den nasjonale befolkningsveksten faller.
(KILDE: Prognosesenteret)
